LEDER:
Jødemakt i norske medier
Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat-moskeen i Oslo er Norges største muslimske menighet. Moskeen har over 5000 medlemmer, et storslått kultursenter i bydelen Grønland - og en antisemittisk konspirasjonsteoretiker som imam.
Den ikke-norsktalende imam Nehmat Ali Shah ble tidligere denne uken intervjuet i Dagsavisen om sitt syn på aktuelle samfunnsspørsmål. Shah virket mildt sagt ikke helt oppdatert på enkelte av de forholdene han uttalte seg om.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Han kunne blant annet fortelle at «sju millioner jøder» ble drept under Andre verdenskrig fordi «de er et urolig folk i verden».
Den muslimske lærde var også veldig bekymret for det negative inntrykket mange nordmenn har av islam. Og han visste godt hvordan den oppfatningen har blitt skapt.
Ifølge imamen er det jødenes skyld at det er slik. I hans virkelighetsforståelse er det jøder som kontrollerer og styrer mediene. Også her i Norge.
Som vanlig når slike vanvittige uttalelser fra muslimske kilder kommer på trykk, begynner bortforklaringsøvelsene ganske raskt. SV-leder Audun Lysbakken sa til Dagsavisen i går at disse holdningene ikke er representative for det muslimer flest mener.
Vi er ikke helt overbevist. Når det gjelder «muslimer flest» internasjonalt er vi ganske sikre på at Lysbakken tar feil. En såpass fremtredende statsleder som president Muhammed Morsi i Egypt, verdens mest folkerike arabiske land, kalte for bare drøyt to år siden jøder for «avkom av aper og griser».
Og både vitenskaplige undersøkelser og medieoppslag har vist at slike holdninger lever i beste velgående også i muslimske miljøer i Norge.
Men la oss for et øyeblikk ta imamens svada i Dagsavisen på alvor og analysere sannhetsgehalten i det. Hvor mange jøder er egentlig representert i pressen her i landet? Det må jo nødvendigvis være ganske mange siden de ifølge moskeens øverste geistlige leder kontrollerer norske medier.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Vi kommer i farten bare på tre jøder som jobber i norske mediebedrifter. Dagsavisens egen Midtøsten-korrespondent Roger Hercz er jøde. Men vi har fortsatt til gode å høre noen som påstår at denne sosialdemokratiske avisen har en pro-israelsk eller antimuslimsk slagside i det de skriver. En slik påstand er i hvert fall veldig lett å gjendrive.
Hva så med Mona Levin? Hun har jo vært tilknyttet en av Norges største aviser, Aftenposten, i en årrekke og har i kraft av sitt journalistiske virke selv oppnådd å bli en kulturpersonlighet. Med sin skarpe og myndige anmelderpenn har hun mer en gang brukt sin mediemakt til å slakte dvaske teaterstykker og plumpe revyoppsetninger.
Norske muslimer kan vi imidlertid ikke se at hun har skrevet ufordelaktig om. Det kan altså heller ikke være derfra det negative bildet av islam har sitt opphav.
Men en norsk jødisk person har faktisk nådd helt opp på redaktørnivå i norsk presse. Kanskje er det Trønder-Avisas politiske redaktør John Arne Moen imam Nehmat Ali Shah har i tankene når han snakker om jødisk mediemakt i Norge?
La oss ile til å si at det er viktig for oss å understreke at vi selvfølgelig har stor respekt for trønderske medier generelt - og nordtrønderske spesielt. Geografiske opphavsgrunner og begivenheter tidlig i vår journalistiske løpebane har gjort at vi også har et visst personlig førstehåndskjennskap til dem. Tillat oss likevel å komme med følgende forsiktige og ydmyke påstand:
Full kontroll over norske medier utøver vel kanskje heller ikke John Arne Moen fra redaktørkrakken sin i den vakre bygdebyen Steinkjer.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det imam Nehmat Ali Shah sier, er åpenbart bare tull. I den grad nordmenn har et negativt bilde av islam er det selvfølgelig ikke jødenes skyld. I stedet for å gi næring til gamle antisemittiske konspirasjonsteorier, burde den godeste imamen stikke fingeren i jorda og spørre seg selv om hvilket ansvar han og hans egne trosfeller har for det inntrykket av islam som skapes i norsk offentlighet.
En ting bør i hvert fall være klart. Imamer som ikke lærer seg norsk og som åpent deler sine middelalderske og fordomsfulle forestillinger i norsk offentlighet, er i hvert fall ikke med på å bedre inntrykket.
(Dagen)