Fire måter å hjelpe en sørgende venn Disippel

Og samtidig unngå å være innpåsliten. 


Tekst: Dr. Mary Beth Covert
Oversettelse: Deborah Selbekk Lunde
Foto: Istock

For noen år siden opplevde jeg en stor katastrofe i livet mitt; et enormt tap som snudde opp-ned på hele min tilværelse. Sorgen holdt på å sluke meg levende.

Da var det veldig viktig at jeg hadde gode venner som kunne dra meg opp. De kunne ikke leve livet mitt for meg eller kjenne på smerten som jeg kjente, men i den perioden kunne jeg merke deres ønske om å være til støtte for meg. Det kjentes som kaldt vann på et brannsår.

En venn av meg, en dame i 60-årene, har latt livets opp- og nedturer føre til at hjertet hennes har blitt mottakelig for andre menneskers smerte. En dag mens jeg var midt i smerten min, bød hun meg på kaffe. I samtalen med henne kjente jeg på håp. Hun holdt håpet oppe for meg.

Hold fast ved det du vet om Guds ubetingede kjærlighet, men glem heller ikke den lidelsen du ser.

Jeg har aldri tenkt at håp kan være tungt å bære, men jeg oppdaget at det å bære på gammelt håp kan være tungt. Da jeg bare kunne se fortvilelse, holdt hun håpet oppe for meg.

Hva var det med henne og andre venner som gjorde det mulig for meg å se håpet selv om det var langt unna? Hvordan klarte hun å låne meg varme og glede når jeg ikke hadde noe selv? Når jeg tenker på de vennene som holdt meg oppe da jeg var sorgfull og fortvilet, legger jeg merke til fire elementer som har stukket seg fram.

Disse vil jeg dele med deg:

  • Les artikkelen. Kjøp eAvis her.
  • Ønsker du å abonnere? Bestill Korsets Seier her.

 

kommentarer