Kristenlivet har flere sesonger Hovedsak

Noen ganger er regn nødvendig.


Tekst: Daniel Hop-Hansen

Foto: Istock

FORFATTER: Daniel Hop-Hansen, rådgiver i Stefanusalliansen og tidligere pastor i Pinsebevegelsen. 

«Det er ulike sesonger i kristenlivet». I løpet av de siste årene har jeg hørt flere predikanter bruke lignende utrykk.  En skal ikke alltid svelge det som er populært, men metaforen «sesonger» opplever jeg meningsfull. Det finnes en rytme i disippelvandringen. En veksling mellom innpust og utpust.

PORTRETT: Daniel Hop-Hansen (+)

Det er nødvendig å sette ord på at kristenlivet ikke alltid er på topp. Den store seieren ble proklamert på Golgatahøyden: Det er fullbrakt! Med brede penselstrøk kan vi også utrykke at veien gikk gjennom dødens grav. Det finnes ingen opptur uten nedtur. Og det finnes ingen nedtur uten opptur. Han er oppstanden!
Jesus har stor utholdenhet i den tjenesten han hadde her på jorden. Det preger starten og slutten. I ødemarken blir han fristet, men han overvinner djevelens strategi.

I den mørke natten sier han: «… la dette begeret gå meg forbi», men han biter tennene sammen og går lidelsens vei. Jesus er en fullfører. Jeg tror at Herren vil at vi skal fullføre det løpet han har lagt for oss. La meg skissere ulike faser vi kan gå igjennom som disipler:

1) SÅTID

Ordet sesong stammer fra ordet såtid. En disippel går gjennom ulike sesonger, og for noen av oss kan det virke som det er flere regnværsdager enn solskinnsdager. Alle bergensere ropte: Amen!
Men selv en østfolding kan være bekymret over klimaendringene. Er mye regn et dårlig tegn?  Om det hamrer på hustaket, eller om det er hull i hjertet, så er det aldri gøy med sur nedbør. Klimadebatten er en ting, og vi kan alle ønske færre regnværsdager. Men dager med regn er noe vi ikke kommer utenom. Regn er nødvendig. Regn til rett tid gjør en bonde glad.

LES MER: PFF forventer bedre omsorg for pastorer og ledere

2) VENTETID OG BLOMSTRINGSTID  

Alle kan vi gå gjennom perioder i livet hvor vi opplever at det er lite som skjer. Det kan virke som dødtid. Men det som virker som dødtid kan være ventetid.  Det er et mønster vi finner gjentatte ganger i Bibelen:

⎯ Josefs drøm om at brødrene skulle bøye seg for ham, ble ikke oppfylt dagen etter.

⎯ Moses gjette sauer i førti år før Gud talte til ham gjennom en busk i ødemarken.

⎯ David fortsatte som hyrde også etter at profeten hadde salvet ham til konge.

Ting tar tid. Det du sår i dag, høster du ikke i morgen. Kanskje om ni måneder? Mye av veksten i den kristne vandringen skjer i det skjulte. I ødemarken. Det er krevende å innse dette i en kontekst hvor synlighet er noe som verdsettes høyt. Jeg er en av dem som lett drives av «likes» på sosiale medier. Men sann og sunn vekst kommer ikke fra «high fives» fra dine venner. Men det er kanskje først når du opplever nederlag at du begynner å vokse. For veksten starter nedenfra og det går «altfor» sakte. Eller? Det som kan virke som dødtid, kan være forberedelsestid på blomstringstid.

Kjent for å overleve både tørke og flom.

Bambusen er et godt eksempel på det. Den finnes i mange hundre ulike arter, men felles for de fleste er at de vokser sakte den første tiden, for siden å skyte fart raskere enn noen annen plante. Enkelte bambusplanter vokser nesten ingenting i høyden de fire-fem første årene. Disse årene bruker de på å la røttene vokse ut, slik at de effektivt skal kunne bringe næringsstoffer til veksten som kommer. Så tar det helt av. Bambus kan vokse opptil 15 meter på bare seks måneder. Den største bambusarten kan bli opptil 40 meter høy og på et tidspunkt vokse nesten en meter på ett døgn! På grunn av sine røtter, tåler bambusen svært mye. Den er kjent for å overleve både tørke og flom, krever lite vedlikehold og lite vann for å overleve.

3) HØSTTID

Vi kjenner ikke tidsperspektivet hundre prosent, men ut ifra bibeltekstene kan det virke som om Jesus brukte 30 år på å forberede seg for et virke som strakk seg over tre år. Resultatet av disse tre årene forandret verdenshistorien.

Matt 9,35–38: «Jesus vandret nå omkring i alle byene og landsbyene. Han underviste i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og plage. Og da han så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter. Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.»

Det som kan virke som et punktum, kan være startpunktet til noe nytt.

Jesus var førti dager i ørkenen før han kom ut i tjeneste. Israelittene var førti år i ørkenen før de kom inn i løfteslandet. Det kan gå dager og det kan gå år før vi ser resultatene av Guds ledelse i våre liv. Det fulle overblikket får vi i himmelen, vårt endemål.

Moses var 120 år da han nådde toppen av sin karriere, for å bruke et moderne utrykk. Han sto på fjellets topp og skuet inn i landet han hadde drømt om. Men det ble ikke helt som han hadde tenkt, han fikk ikke gå inn i landet. Men drømmen levde videre og Josva fikk «stafettpinnen». Kanskje du ikke får se alle fruktene i løpet av ditt livsløp. Men det Gud har lagt på ditt hjerte, kan du gi videre til neste generasjon. Det som kan virke som et punktum, kan være startpunktet til noe nytt.

Nødvendig med ulike sesonger

Vi har nå sett på noen faser – ulike sesonger – vi kan gå igjennom som disipler. Når jeg skriver dette, ser jeg ut av vinduet og blir fylt med dårlig samvittighet. Bakken er full av blader. Det betyr at jeg burde ha raket. På avstand kan det se ut som trærne er ribbet for all livslyst. Men jeg vet at hvis jeg går nærmere kan jeg se at det er knopper på trærne. Det er noe på gang.

«Se, jeg gjør noe nytt! Nå skal det spire fram. Skal dere ikke kjenne det? Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken» (Jes 43,19)

 

kommentarer