Makten i ordet Hovedsak
 
Ordene våre er viktigere enn vi tør å tro.

 

Tekst: Cornelia Lingås, ungdomspastor i Pinsekirka Filadelfia, Ålesund

Jeg husker som yngre at flere kategoriserte meg som dramatisk, som om det var en diagnose. Det kom fra guttene jeg var forelska i, og fra mamma med et lite sukk ved middagsbordet. Derfor ble det et av mine livsoppdrag å overkomme diagnosen min, det verste man kunne være, og jeg begynte på bibelskole med friskt mot og tunga rett i munnen.

Da året nesten var omme, hadde jeg en oppfølgingssamtale med en av mine lærere og helter, Sandra Bjørnø. Hun delte hva hun opplevde jeg hadde vokst på det siste året, hva hun så jeg kunne bygge på og hvilke kvaliteter jeg hadde. Jeg blåste meg opp kjempestolt. Hun avsluttet med å si: «Og så er du så dramatisk!»

Ballongen sprakk fort

Da hun så jeg ble lei meg, spurte hun om grunnen, og jeg svarte at det på ingen måte kunne være et kompliment. Sandra løftet bryna litt forbauset: «Men det er jo en kjempefin ting», protesterte hun, og begynte å dele hvor verdifullt dramatikk var for kirke og forkynnelse og i vennegjenger.

Jeg husker som yngre at flere kategoriserte meg som dramatisk, som om det var en diagnose.

Etter den dagen har det vært noe jeg jobber med, og et karaktertrekk jeg ser meg stolt av.

Legende vs. Falskt

I Ordsp 15,4 skriver Salomo at «en legende tunge er livets tre, en falsk tunge knuser livsmotet». Psykologi forteller oss at det fins ikke bare fysisk eller seksuelt misbruk, men verbalt misbruk også. Det sier noe om makten som ligger i ordleggingene våre, i hva vi velger å løfte fram i de rundt oss, og hvordan vi forkynner og lever ut troen vår. Det er rett og slett ikke plass til å prise Jesus, og samtidig servere sårende ord til de rundt oss fordi vi ikke er varsomme.

Vi som kristne har en plikt til å vokte tungen vår så vi ikke knuser livsmot, men bygger liv og starter drømmer i de som mottar dem.

Konstruktivt vs. Destruktivt 

Vi er et selvhjelpssamfunn i aller høyeste potens, og en av fallhøydene ved dette er at alle blir eksperter. Du kan med en enkel app puste deg til bedre psykisk helse. For 200 kroner kan du ha en uforpliktende samtale med en lege via Facetime som kan diagnostisere deg, uten å ha møtt deg i levende live. Internett og delt kunnskap er en fantastisk ressurs og gave, men vi ender ofte opp med å kun få én side av en sak presentert – og dermed leter vi ikke alltid etter flere sider i medmenneskene våre heller.

Vi er et selvhjelpssamfunn i aller høyeste potens.

Rådene vi gir til dem rundt oss i menighetsmiljø, på kontoret og rundt middagsbord, kommer gjerne uoppfordret og uten at vi kjenner konteksten fullt ut hos de vi rådgir. «Start en familie», kan vi oppfordre en kvinne som ikke klarer å bli gravid til. «Kanskje du bør sove litt», foreslår vi til noen som kan være psykisk utbrente. Vi ønsker bare det beste, men ved å rådgi vennlig inn i liv vi ikke kjenner fullt til, så kan det vi mener som konstruktiv og oppmuntrende kritikk fort bli destruktivt og bagatelliserende for de som åpner hjertene sine for oss.

Løgn vs. Sannhet

Ingen kalte meg dramatisk for å bryte meg ned (eller, jeg håper i hvert fall inderlig ikke det). Likevel ble det til en skam og en negativ tittel over karakteren min i mange år. Men det var bare en enkel samtale fra noen som var ute etter å tale liv som endret på det.

Tenk om du kan få den du møter til å føle seg litt mer rak i ryggen og frimodig.

Hvor mange ganger møter jeg mennesker som skammer seg over kvaliteter som gjør dem unike og utrustet? Eller en mer skremmende tanke: Hvor ofte har jeg snakket ned noen på en måte som gjør at de opplever at de må skjule gullet sitt?

Vi har muligheten hver dag i møte med andre til å la dem få frihet og frukt av ordene våre. Tenk om du kan få den du møter til å føle seg litt mer rak i ryggen og frimodig, bare ved å enkelt løsne i noen knuter av løgn som har satt seg i ryggraden deres over flere år.

Jeg ønsker aldri å la den muligheten gå fra meg.

kommentarer