Stolt av å gå i en frimenighet Hovedsak
 
La oss ta på alvor å bygge sunne og trygge menigheter.

 

Tekst: David Hasseløy, lokal pastor i Hillsong Oslo

De siste ukene har sikkert de fleste fått med seg lanseringen av filmen «Disco», en sterk og tankevekkende film, hvor vi møter en jente som har vonde opplevelser i noen ulike kristne miljøer.

Det har blitt skrevet mange balanserte og gode kronikker om filmen, også av kristne ledere. Jeg stiller meg blant annet hundre prosent bak Øystein Gjermes kronikk i møte med filmen, som har vært publisert både i Bergens Tidende og i Korsets Seier.

Jeg stiller meg også i rekken av personer som mener at det er dypt tragisk at folk også i kristen sammenheng kan oppleve overgrep og prestasjonspress som fører til psykisk uhelse. Menigheter burde være det siste stedet folk erfarer nettopp dette.

TRYGGHET: Lokal pastor i Hillson Oslo, David Hasseløy, snakker om å bygge trygge og sunne menigheter, i lys av filmen Disco.

I kjølvannet av filmen har jeg vært i kontakt med personer som er «brente» av kristne sammenhenger, og jeg kjenner meg oppriktig lei meg når jeg hører deres historie! Derfor er det så godt å se at ledere i frimenigheter ytrer at dette er problematikk vi tar på alvor. Kampen for å bygge sunne og trygge menigheter er aldri noe vi kan ta for gitt, men stadig må arbeide for med alt vi har!

Jeg setter derfor også stor pris på ydmykheten mange viser ved å ikke avskrive at forsamlinger bestående av uperfekte mennesker kan komme til kort, i møte med mennesker som bærer på byrder i det skjulte, uten at det blir oppdaget.

Kampen for å bygge sunne og trygge menigheter er aldri noe vi kan ta for gitt, men stadig må arbeide for med alt vi har!

Når alt dette er sagt, er jeg stolt over å bygge menighet i Norge. Gjennom de siste tiårene har jeg hatt muligheten til å reise til menigheter i både små bygder og store byer i vårt langstrakte land, og kjenner på enorm takknemlighet over hver frivillig, ungdomsleder, pastor og leder, som legger ned sine liv for å bygge miljøer som nettopp løfter byrder av unge mennesker.

Dette er på ingen måte fullkomne fellesskap, men miljøer hvor folk får høre om og erfare en Gud som elsker dem, tror på dem og setter høy verdi på hvert menneske.

Samtidig som vi vil møte debatt rundt kristne miljøer med åpenhet, har jeg lyst til å benytte anledningen til å heie på de som nettopp kjemper en kamp, ofte i det skjulte, for å hjelpe unge mennesker å møte Han som sier: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.».

Jeg tror at vi som kristne alltid skal ønske «utenfrablikk» velkommen. Det er sunt, og det skal og må menighetene våre tåle.

Som med sine ungdomssamlinger, gudstjenester, omsorg og sjelesorgsamtaler har vært med å bringe håp og lys til en «generasjon prestasjon» som ofte går og bærer tung bagasje! Personer som bygger menigheter der unge mennesker har opplevd at selv om livet er tøft har de tro på en Gud som bærer dem og venner å gå sammen med igjennom det vonde!

Jeg tror at vi som kristne alltid skal ønske «utenfrablikk» velkommen. Det er sunt, og det skal og må menighetene våre tåle. Samtidig har jeg hjerte for enhver frivillig, ungdomsleder, leder og pastor, som til tider må kjempe en ufortjent kamp for sin troverdighet, på grunn av det som kan bli generaliserende fordommer mot kristne sammenhenger.

Derfor vil jeg si: La oss ta på alvor å bygge sunne og trygge menigheter, men la oss samtidig være #stoltavågåifrimenighet, og bygge forsamlinger som bringer håp og tro til våre omgivelser!

Til deg som tjener vil jeg si: Ikke gi opp i din tjeneste! Ditt bidrag kan bety en hel verden av forskjell for enkeltmennesker, og være forskjellen for noen som går og bærer tungt akkurat nå!

 

kommentarer