Tro møter kunnskap Hovedsak

Troens viktige plass i samtaler om sannhet

 

FORFATTER: Sara Tellefsen, medisinstudent og leder av KrfU Buskerud

Da den vitenskapelige revolusjonen skjøt fart i Europa på 1500–1600-tallet, var det kristne som sto i front. Dette var ikke tilfeldig. Kristne har historisk vært opptatt av rasjonalitet fordi vi tror på en
rasjonell lovgiver. Vi må aldri miste dette fokuset i samtaler om sannheter om verden og livet.

Naturfaglæreren min sa at vi ikke skulle begynne svar i timen hans med «jeg tror». Tro kan dere gjøre i kirken, sa han. Dette er et av mange eksempler på myten om troen som noe aldeles adskilt fra kunnskap.

SARA TELLEFSEN: Å velge er å våge

Ignoranse uten tro

Mye av dagens kunnskap er en blanding av trosforestillinger og sannhet. René Decartes stilte spørsmål ved hvorvidt allmenn kunnskap faktisk er sann. Dette gjør ham til erkjennelsesfilosof, også kjent som epistemolog. Med dette formidlet han at det er mye kunnskap som er preget av trosforestillinger. Noen har foreslått at matematikk er den kunnskapen som er nærmest pur sannhet, og altså minst influert av tro.

Poenget er at tro er ikke noe helt separat fra kunnskap, det er faktisk en sentral del av den. Tro er en del av hypoteser, tro er en del av forutsetninger, og tro er en del av våre handlinger. Tro er en helt uunngåelig, og gjerne nødvendig del av vår virkelighet. Hvis vi undergraver troen, så lever vi i ignoranse.

Kristnes svar

Det er mange ikke-troende som maler et bilde av at de bygger livet sitt på et rent kunnskapsbasert verdensbilde, og kristne bygger livet sitt på… ja, kanskje også et til dels kunnskapsbasert verdensbilde, men så har vi troen i tillegg. Og mange kristne kjøper dette bildet.

Og når vi blir spurt om hvorfor vi tror på Gud, så snakker vi kanskje om hva troen har gjort med oss. Hvilke effekter den gir i livet vårt, vitnesbyrd og hva vi har blitt velsignet med. Dette er kjempefint, og det skal vi fortsette med. Livet med Gud fungerer, så hvorfor ikke formidle det?

Et klassisk narrativ er at troende kun tror fordi det fungerer eller fordi det er en del av et psykologisk behov. Så hvis vi kun sier at vi tror på grunn av virkningene, men ikke fordi vi tror at den virkelig er sann, så underbygger vi dette narrativet.

Forklare troen med samme språk

Det som fungerer gjør ofte det fordi det er bygget på noe virkelig, noe reelt, noe sant. I tillegg til å snakke om hvordan troen virker i livene våre, bør vi kanskje bli flinkere til å snakke om troen som en forklaringsmodell for hvorfor det i det hele tatt eksisterer liv. Fordi dette handler om vår tolkning av sannhet. Vi er opptatt av kunnskap!

Dette som har med tro i forhold til viten er uendelig komplisert. Man kan gjerne kalle det filosofenes område. Men her finnes virkelig gode argumenter, og skal det være slik at de er forbeholdt kun de med en mastergrad i filosofi?

De så på seg selv som frie tenkere, med fri vilje, som er et viktig premiss i troen.

Det handler heller ikke bare om å si de riktige tingene. Det handler mer om fokuset vi viser. Det bør ikke være slik at ateismen «eier» fokuset på kunnskap og sannhet. Nei, vi bør være de første til å snakke om slike tema! Fordi god kunnskap er bygget på sannhet, som er bygget på en annen sannhet som er bygget på en annen sannhet. Trekker vi dette langt nok bakover, så kommer vi til fundamentale forutsetninger om livet. For eksempel at det hadde en intendert, meningsfull begynnelse.

Gjennom kristendommens linse så er dette et helt rasjonelt og nødvendig grunnlag for den videre tolkningen av livet. Grunnen til at den vitenskapelige oppblomstringen i Europa skjedde med kristne vitenskapsmenn i front, var nettopp dette: De så på seg selv som frie tenkere, med fri vilje, som er et viktig premiss i troen. Og de trodde på rasjonelle, forutsigbare naturlover, gitt av en rasjonell lovgiver (Gud).

Skal kristne bli husket for å være de snille?

Det er fristende å stille seg spørsmålet om hva som kunne ha skjedd hvis alle kristne også i dag ikledde seg denne autoriteten. For vi, kanskje mer noen andre, bør vise trygghet i rollen som sannhetssøkere. Vi bør være opptatt av å vise både at livet med Gud fungerer, men også hvorfor det fungerer. Skal kristne bli husket for å være de snille? Eller kan kristne også bli husket for å være de sannhetssøkende?

 

kommentarer