«Kom deg ut!» Disippel
Vi tier så altfor ofte om vitnesbyrdet om Jesus.

Foto: Istock

FORFATTER: Vidar Aaronsen, misjonær for DFEF / New Life Ministries Norge.

Den norske turistforening har i en del år arrangert «Kom deg ut»-dagen. De oppfordrer folk til å komme seg ut av sofakroken og ta seg en tur ut i naturen. 1. september deltok over 60.000 mennesker fra hele landet.

Jeg skal på ingen måte påstå at jeg er en naturens mann som bruker naturen og dens skatter så fort anledningen byr seg. Men de få gangene jeg klarer å komme meg over «dørstokkmila» og komme meg ut i skogen, oppleves det helt fantastisk, både underveis og ikke minst etterpå.

«Stuegriser»

En del mennesker er vel det vi kan kalle «stuegriser» – som trives best i sofakroken. Apropos sofakrok. Vi hadde nylig kommune- og fylkesvalg her i landet, og da valgte 35 prosent av de stemmeberettigede å bli sittende i sofaen, i stedet for å gå ut og bruke stemmeretten sin. Tanken på disse to nevnte dagene surrer i hodet mitt. Kom deg ut – eller bli sittende i sofaen?

For et par tusen år siden sa han som skulle bli den viktigste personen i våre liv, Jesus Kristus, til sine etterfølgere: «Gå ut!» Burde han kanskje sagt: «Kom deg ut!»?

Budskapet om Jesus måtte videre, og det var de som hadde fulgt ham tettest den tiden han gikk rundt som skulle bringe budskapet videre.

Peter og Johannes var to av de som etter Jesu himmelfart og pinsedagen kom seg ut av sofaen og begynte å fortelle andre hvem denne Jesus var. Da de ble bedt om å stoppe dette pratet, sa de enkelt og greit: «Vi kan ikke la være å fortelle om det vi har sett og hørt.»

Når jeg snakker med nabo’n eller en slektning eller en jeg møter på butikken, ja, da blir jeg lett så flink til å tie.


Den vanskelige praten

Jeg har de siste 22 årene fått være med å tjene i verdens folkerikeste nasjon. Der oppleves verdens raskest voksende vekkelse. Men de som kalles Jesu disipler møter stadig økende forfølgelse og begrensninger for utfoldelsen av sin tro.

Til tross for dette opplever jeg at disse menneskene har den samme drivkraften i seg som Peter og Johannes hadde: «Vi kan ikke la være å snakke om…»

Mange jeg har kontakt med sier det samme: «Folk kommer ikke til gudstjenestene våre for å bli frelst, de kommer fordi de har blitt frelst i løpet av uka.» Hvordan? Jo, ved at en nabo, en fetter, ei tante eller en kollega ikke kunne tie om det de hadde sett og hørt.

Ofte tenker jeg på at for min del, så klarer jeg så innmari godt å tie. Jeg er privilegert og har fått tale til mange forsamlinger i mange land i verden. Noen små grupper på fem, seks personer, men også forsamlinger på flere tusen. Og det gjør jeg med den største frimodighet og uten problemer. Men når jeg snakker med nabo’n eller en slektning eller en jeg møter på butikken, ja, da blir jeg lett så flink til å tie. Og jeg tror ikke jeg er den eneste.


Del vitnesbyrdet

Tenk om vi som kristenfolket i Norge kunne bli enige om en «kom deg ut»-dag. Én gang i året hvor vi skulle komme oss ut av sofaen og fortelle minst ett annet menneske om den fantastiske Jesus som vi tror på. Rett og slett dele vårt vitnesbyrd om hvem han er for oss. Det kan nemlig ingen ta fra oss. En diskusjon kan vi tape, men vitnesbyrdet vårt kan ingen argumentere bort.

I mai fikk jeg ha med 45 bibelskoleelever og lærere fra Bibelskolen LEV/Filadelfia, Kristiansand til Hong Kong. Søndagen dro vi til bydelen Central. Der samles hver søndag tusenvis av filippinske og indonesiske kvinner på tepper og matter for å spise lunsj sammen og nyte ukens eneste fridag. Resten av uka er de hushjelper i kinesiske hjem.

Etter en kort opplæring satte elevflokken i gang. De satte seg ned med disse jentene og delte evangeliet som om de aldri skulle gjort annet! For noen var dette første gang de delte evangeliet med en ikke-kristen.

Den gode følelsen etterpå var mange ganger sterkere enn følelsen etter en fin tur i naturen. Og kanskje viktigst, de fikk oppleve det Jesus lovet oss: «Dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere og dere skal være mine vitner.» Fantastisk! Han gir oss kraften, så vi slipper å stresse i egen styrke.

Hurra for «Kom deg ut»- dagen!

kommentarer