Stiller svakt i møte med mennesker  Disippel

Hvordan veileder vi mennesker med dype eksistensielle spørsmål om liv og tro?

 

Pinsebevegelsen har vedtatt Teologisk Refleksjonsgruppes samlivsdokument som veiledende for Pinsebevegelsens teologiske syn. Dette aktualiserer spørsmålet om hvordan pastorer og ledere best mulig kan veilede og samtale med mennesker med dype og eksistensielle spørsmål rundt sin kjønnsidentitet og deres smerte  i forhold til tro, menighetstilhørighet og tjeneste.

Stiller svakt

I 2017 etterspurte Ole Sletten i et leserbrev i Korsets Seier mer kompetanse når det gjaldt sjelesorg i møte med mennesker med homofil legning. Sletten har vært pastor i Pinsebevegelsen i 24 år og har også tidligere vært medlem av Pinsebevegelsens etiske råd og Teologisk refleksjonsgruppe, og han har vært administrasjonssekretær i Pinsebevegelsens lederråd. Nå er han bestyrer på Varna Evangeliesenter.

Sletten skrev at han opplevde at Pinsebevegelsen har et avklart bibelsyn – hvor Bibelens ord har vært retningsgivende for våre standpunkt i både samlivsetiske spørsmål og andre teologiske temaer. Han etterlyste imidlertid kompetanseheving på sjelesorgfeltet.

– Området hvor vi burde ha de store og gode samtalene, er etter mitt skjønn i sjelesorgen. Hvordan møter man homofile når de kommer til menigheten, spør han.

Gud elsker mennesker med homofile følelser.

Bør utvikle kompetanse

– Hvordan blir de ivaretatt i prosessen fra å komme til tro – og veien videre når menigheten blir kjent med at de har en homofil legning? Hvilken veiledning og eventuell sjelesorg finnes; og har man opparbeidet kompetanse på å møte slike spørsmål? Er tjenester åpne for dem som alle andre? Det er mange flere spørsmål – men saken blir å kunne ivareta personen i brytningen mellom læreforståelse, menneskeverdet og evangeliet (uten at det er noen motsetninger mellom disse) – og finne veier som ivaretar personen i vedkommendes prosess. Samtidig å ha respekt for at noen ikke vil lande på at vår oppfatning og praksis passer deres liv, og vil velge andre fellesskap for sin livsutfoldelse, skriver Sletten.

LESERBREV: Ole Sletten etterspurte i et leserbrev i Korsets Seier i 2017 mer kompetanse når det gjaldt sjelesorg i møte med mennesker med homofil legning.

Sletten uttrykker at etter hans erfaring er Pinsebevegelsens kompetanse innenfor sjelesorg liten – og det vil lett speiles i menighetsmiljøene og lederskapene våre.

– I møte med de mange utfordringer overfor mennesker med ulike bakgrunner og erfaringer, stiller vi svakt. Derfor ser jeg at vi her, kanskje også i samarbeid med vår utdanningsinstitusjon HLT, burde både samtale mer – men også utvikle kompetanse innen det sjelesørgeriske feltet. Gode møter med kvalifiserte mennesker i menighetene er den beste reklamen som dette saksfeltet kan få, skrev Sletten i 2017.

Bygger kompetanse i flere rom

– Kompetansen bygges delvis i samlinger og seminarer, samt kurs som tilbys av samarbeidende institusjoner og nettverk med særskilt fokus på sjelesorg. Det bygges også sjelesørgerisk kompetanse rundt menighetsbaserte tjenester flere steder i landet, kommenterer leder for Pinsebegegelsen i Norge, Sigmund Kristoffersen.

Kristoffersen peker på at det er en vanskelig balansegang mellom teologi, etikk, moral og respekt for det enkelte menneske.

– Å gi sjelesorg er overordnet sett å gi et menneske omsorg. Å skape et sted hvor en kan fortelle om livet slik det oppleves, enten det er homoseksuelle følelser eller andre utfordringer en kjemper med, gleder og sorger, gode og vonde følelser, om tvilen, krisene og nederlagene.

Uansett hva jeg måtte føle, mene eller rope, må jeg forholde meg til (Skaperen).

Det er begått urett

Alexis Lundh, leder for HeltFri.net – et arbeid i Tro&Medier, og tidligere ungdomspastor i Pinsebevegelsen, berører jevnlig denne tematikken i skoler, kirker og organisasjoner.

– Jeg tror dypt og inderlig at vi har en Gud som elsker mennesker med homofile følelser, sier han til Korsets Seier.

– Jesus reiser opp mennesker og møter oss midt i smerte, lidelse og synd. Han satte ikke synd i kategorier. Jeg er i samme desperate behov for hans nåde som de med homofile følelser. Jeg skulle inderlig ønske at vi som kirke klarte å kommunisere dette bedre. Jeg skulle gjerne sett kirkebygninger fulle av de med homofile følelser som oppsøkte Guds nåde på lik linje med meg, uten å ville skrive om teologien.

Lundh mener det er mange historier om urett begått av kristne mot de som har homofile følelser og andre grupper av mennesker.

– Men det rettferdiggjør ikke den urett som nå begås av mange ved å endre troen og villede mennesker vekk fra Guds nåde, sier Lundh. Hvordan kan vi da som kirke møte mennesker med homofile følelser? Min utfordring er: Gi Gud ære i møte med alt.

– Hvordan formidle dette i samtalen?

– Jesus var ærlig og utviste en kjærlighet som sjokkerte mennesker han møtte som hadde forventet avvisning. Smerte, fortvilelse og skam ble satt ord på, og Guds nåde berørte mennesker i deres sårbarhet. Jeg strekker meg etter dette! I mange samtaler om vanskelige temaer som sex før ekteskapet, samboerskap, porno, onani, utroskap og homofile følelser utfordrer jeg ofte med dette: Hvordan ære Gud i alt?

Jeg tror derimot at evangeliet er gode nyheter også for de med homofile følelser.

I takt med Skaperen. – Forklar!

– For meg er det ikke slik at jeg har rett og du har feil, det er større enn mine meninger og dine motargumenter. Det handler om prinsipper langt utover moral, rett og galt. Dypest sett snakker vi om enheten mellom Gud og mennesket. Ikke med mennesket sitt behov i sentrum, men Skaperen sitt ønske om et intimt og nært fellesskap med sin kirke.

Lundh påpeker at samliv mellom kvinne og mann er i takt med Skaperen og med skapelsen på samme måte som at naturen er kompromissløs og har absolutter.

– Uansett hva jeg måtte føle, mene eller rope, må jeg forholde meg til dette. Spørsmålet om samliv er avgjørende i den kristne troen. Ekteskapet mellom kvinne og mann, velsignet innfor Gud, er en av bærebjelkene i den kristne troen og menneskeheten. Denne pakten strekker seg langt utover en juridisk avtale mellom to mennesker. Ekteskapet er et bilde på forholdet mellom Kristus og kirken (bruden) og er en rød tråd gjennom hele den kristne troen. Innvevd i skapelsen, av Skaperen. Fundamentet i troen rokkes ved å endre på dette premisset, påpeker Lundh.

 

EN GUD SOM ELSKER: Alexis Lundh tror på en Gud som elsker mennesker med homofile følelser.

Ikke fritatt smerte og lidelse

– Hva med møtet med menneskers smerte i forhold til dette?

– Jeg har respekt for at det kan være vanskelig for den som ikke tror. Jeg tror derimot at evangeliet er gode nyheter også for de med homofile følelser. Den som tror legger ikke sin identitet i sin seksualitet, men i troen på Jesus Kristus. Det er heller ikke noe i den kristne troen som tilsier at vi skal være fritatt fra smerte eller lidelse.

Lundh forklarer videre: – Det er tro, ikke en teologisk debatt som er bærende for dette synet. Som kristen er jeg lovet at hva jeg velger å tro er som dårskap for den som ikke tror. Det har jeg valgt å leve med. Tro er en bestemmelse, ikke en følelse. I møte med mennesker sine historier er dette vanskelig og kan skape tvil. Da blir min tro satt på prøve og jeg må igjen velge å tro at evangeliet er gode nyheter for alle.

– Hvilke konsekvenser ser du av at Den norske kirke (DNK) har åpnet for to syn på ekteskapet?

– Illusjonen om at DNK kunne leve med to syn på ekteskap, bleknet raskt. De som sa ja til dette åpnet utvilsomt «Pandoras eske». Konsekvensene er mange og fortoner seg nå som et politisk maktspill, men først og fremst handler dette om en grunnleggende mangel på tillit til Skaperen og skapelsen. De som åpner opp for denne mistilliten til Guds ord og endrer «spilleregler», vil erfaringsmessig etter hvert velsigne  det meste når selve fundamentet først er sprukket.

Ikke ta Guds rolle

Lundh registrerer at presset nå kommer med full tyngde mot de frikirkelige.

– Når en formidler et evangelium hvor subjektive følelser er bærende for troen,  blir en ny teologi født. Behovet for håp og nåde reduseres til hva mennesket selv måtte mene og føle. Det er mange kristne med homofile følelser som lever i denne nåden, framfor å leve ut sin seksualitet. Kirken bør gråte, samtale, be og vise kjærlighet, men ikke ta rollen som Gud. Jeg kan ikke se annet enn at en kirke som velsigner ekteskap mellom likekjønnede utøver vantro til Gud. Mennesket ledes vekk fra Guds nåde og blir overlatt til seg selv, det guddommelige blir redusert til en politisk (korrekt) mening. Det er nådeløst, mener Lundh.

  • Les hele artikkelen. Kjøp eAvis her.
  • Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her.

 

kommentarer