Dommen over pinse-Norge Leder

I filmen Disco tegnes menighetslandskapet som en dysfunksjonell enhet. Den enkle løsningen er å avvise den helt. 

 

Da siste scene gikk i svart og rulleteksten fulgte på, var det som at et ubehag slapp taket. Å se kristen-Norge tygd og fordøyd utenfra er en vond opplevelse i filmen Disco. Filmen omhandler den 19 år gamle pastordatteren og dansemesteren Miriam,som kollapser etter årevis med prestasjonsjag. Kuren er lettvinte svar som å tro mer. Mirjam prøver, men kroppen svikter. I søken etter svar tekkes hun floraen av kristne retninger.

Les også: Ny Generasjon-leder: – Disco er ikke representativ

Regissør Jorunn Myklebust Syversen har åpenbart brukt mye tid på å observere pinselandskapet, noe hun vitner om i ukens Rett på sak-intervju med Korsets Seier. Hun har besøkt menigheter fra Hillsong og Filadelfiakirken i Oslo til Visjon Norge og Brølende Lam. Hun har også vært timevis på YouTube for å bivåne karismatiske gudstjenester i andre land.

Mimikk, klær og ordvalg er treffende og skaper troverdighet.

Skuespiller Nikolai Cleve Broch har blitt observert flere ganger i Hillsong Oslo. Hans rollefigur pastor Per kunne nok stått på scenen på Ufestivalen eller Hillsong uten at noen hadde reagert.

Resultatet er noen fornøyelige scener der ulike menigheter tas på kornet, og man må bare smile og nikke anerkjennende. Mimikk, klær og ordvalg er treffende og skaper troverdighet.

DISCOREGISSØR: «Et press til vellykkethet, evner og prestasjoner»

Leder for Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, Karl Johan Kjøde, kaller imidlertid dette en falsk troverdighet. Sminken er mer troverdig enn alt under. Bildet som tegnes av kirkelandskapet er fordomsfullt, vridd og generaliserende. Regissør Jorunn Myklebust Syversen sier at psykisk helse og maktmisbruk kan være et problem i alle miljøer. Ifølge Kjøde viser filmen derimot at kirkene er problemet, dypest sett.

Vi trenger å bli kikket i kortene.

Det er vanskelig å hevde at han tar feil. Alle menigheter med deres ledere i spissen virker totalt dysfunksjonelle. I den Hillsong-lignende menigheten Friheten blir man bedt om å ta seg sammen, ispedd enkle coachingråd. I Visjon Norge, eller Norges Visjonære som det heter i filmen, er demonutdrivelse nærliggende når folk sliter. I den litt rare miksen av læstadianere og Jesus Revolution på slutten av filmen, handler alt om å gi mer gass og dø for sin tro. Det er vondt å se på. Discoens dom over kristen-Norge er brutal.

PSYKOLOG I SALT: Disco – uten snev av nåde

Pastor Erik Andreassen i Misjonskirken Betlehem er langt på vei enig med Kjøde, men ser likevel en mulighet til selvkritikk og læring. Han har også rett: Vi trenger å bli kikket i kortene, og flere elementer i filmen er verdt å ta til seg. Vi kan ikke med letthet avfeie hele filmen fordi den har sine svakheter. Da gjør vi det for enkelt for oss selv. Andreassen mener heller at ungdomsledere bør dra med seg hele flokken på kino. Samtalen i etterkant kan bringe fram en åpenbaring eller to.

 

kommentarer


Anbefalte innlegg