Disco – uten snev av nåde Hovedsak

Se filmen og ta deg tid til å samtale om den med ungdommene i din kirke.

 

KOMMENTAR: Elisabeth Husabø, leder i Salt Bergen og stipendiat i psykologi.

Da jeg gikk på videregående ble dokumentaren Jesus Camp lansert. Folk i klassen snakket mye om den. De neste årene på reise, jobb og studie traff jeg også mange som snakket om den. Men aldri hørte jeg den nevnt i en kristen kontekst, verken på bibelskole eller i menighet. Jeg leste om dokumentaren på nett, men så den aldri selv.

Kirkene jeg kjenner benytter ikke manipulasjon, forstumming av problemer og hinting om Guds straff når noe går på tverke.

Jeg var nok redd for å se hva andre mennesker kunne få seg til å gjøre i Jesu navn. Og fryktet at den realiteten ville ryste troa mi.

Filmen Disco har kinopremiere 4. oktober. Josefine Frida, som ble SKAM-seriens aller største stjerne,
spiller hovedrollen. Hennes navn vil trekke store mengder unge mennesker til filmen.

LES MER: Pastor Erik Andreassen som reiste seg og takket regissør Jorunn Myklebust Syversen.

KOMMENTAR: Elisabeth Husabø, leder i Salt Bergen og stipendiat i psykologi. 

Mange av de du leder, og deres venner kommer til å se filmen i løpet av de neste månedene. Den har potensiale til å berøre stort, fordi den tar opp noen grunnleggende spørsmål om individuell tro og fellesskapene som danner konteksten den leves ut i.

I forbindelse med Disco-filmen får vi som kirkeledere en glimrende mulighet til å vise oss selv og andre at vi ikke unngår å snakke om det som kan virke skummelt eller vanskelig å berøre – stikk motsatt av bildet som tegnes i filmen.

Les også: Ny Generasjon-leder: – Disco er ikke representativ

Uten snev av nåde

Filmen skildrer to ulike typer kirkemiljø.

Først en kirke som ser hip og fresh ut, og så en sammenheng som fremstår sekterisk og ekstrem. Filmen viser en jente som “får til alt”. Når dansekarrieren plutselig faller sammen forstår hun det som en straff fra Gud, uten at voksenpersonene rundt henne avkrefter dette. Hun får store vansker, men aldri muligheten til å prate med noen om problemene.

LEDER OM DISCO: Dommen over pinse-Norge

Som Christoffer Svartdahl sa i et intervju med Vårt Land 25. september “Hun går fra danseshow til kirkeshow”. Alt skal være en fest, og sorgen, fortvilelsen og spørsmål får ingen plass. Forkynnelsen som gjengis i filmen krever total hengivelse til Gud, uten snev av nåde.

Gå aldri i en offerrolle ved å si for eksempel at “kristne blir alltid fremstilt dårlig i media”

Utfordrer ledere

Hvordan kan vi som ledere møte denne filmen på en klok måte?

Jo, først og fremst må vi se den. Bruk en kveld på det, rydd plass i kalenderen. Diskuter den og tematikken den presenterer med kollegaer, venner og de du leder i kirka. Ta deg tid om noen vil snakke om den – vær en samtalepartner!. Nevn den gjerne i prekener og møteledelse. Gå aldri i en offerrolle ved å si for eksempel at “kristne blir alltid fremstilt dårlig i media”. Det er ikke det dette handler om. Det er heller ikke det de du leder trenger å høre.

Bruk heller filmen til å snakke om hva slags gudstro, nådebudskap og åpent fellesskap kirken står for. Samtidig er det viktig å anerkjenne at enhver kultur kan bli giftig. Hva gjør vi for å sikre sunne fellesskap med rom for den enkeltes trosreise?

LES MER: Karl Johan Kjøde mener Disco tegner et ekstremt bilde av pinse-Norge. 

Rom for å ha det vanskelig

For kirkene jeg kjenner benytter ikke manipulasjon, forstumming av problemer og hinting om Guds straff når noe går på tverke. Kirkene jeg kjenner oppmuntrer unge til å vokse inn i en trygg tro på både Gud og seg selv. De gir rom for å ha det vanskelig og prate om problemer, og rom for å trives og utfolde seg.

La oss være trygge, åpne kirker som tar dagsaktuelle tema på alvor, og aldri vender ryggen til viktige samtaler samfunnet initierer. La oss våge oss ut i samtalene hvor enkle svar ikke  er godt nok. Og akkurat nå har vi en gyllen mulighet til det. Som epler av gull i skåler av sølv er et ord talt i rette tid (Ordspråkene 25,11).

kommentarer