Misbrukernes mor Møtet med Gud

Etter mange år i rus ønsket ektemannen Stian
 å gi Evangeliesenteret en sjanse.  I dag er ekteparet sentrale i Evangeliesenterets satsning på kontaktsentre. 


Tekst og foto: Marit Joys Wigart

Det er mandag formiddag på Evangeliesenterets kontaktsenter i Oslo. Hanne Ludvigsen står og rører i en stor gryte med kjøttsaus på kjøkkenet. Håret er flettet i to blonde fletter og på hodet har hun en svart kokkelue. Om noen timer skal hun, og en gjeng med ivrige frivillige medarbeidere, servere mat til flere hundre gjester; rusmisbrukere, hjemløse, sigøynere.

– Jeg er absolutt ingen kokk og synes egentlig matlaging er kjempekjedelig, men her er det alltid gøy, sier Hanne.

– Jeg våkner faktisk på natta og gleder meg til å lage mat til alle som skal komme, legger hun til med et muntert blikk.

Jeg er ikke redd.

Mistet frykten

I fem år har Hanne og ektemannen Stian drevet kontaktsenteret her i Osterhausgate, som ikke er hovedstadens mest sjarmerende strøk. Da ekteparet flyttet hit ble de møtt av slåsskamp og folk som tisset i gata utenfor. Det tok heller ikke lang tid før de fikk førstehånds erfaring med at også mafia og menneskehandel var en del av bybildet.

– Jeg burde jo være redd, men jeg har mistet all frykt.

MØTET MED GUD: Den skråsikre ateisten

Hanne setter inn et brett med bagetter i ovnen, snur seg igjen og legger til:

– Jeg er ikke noe tøff, altså. Jeg hadde begynt å grine hvis noen banket meg opp, men jeg er ikke redd. Og jeg kjenner det hvis det er noen jeg bør passe meg for.

Hanne forteller at de har opplevd noen episoder, men ikke mange. Mesteparten av tiden går alt veldig fint, og Hanne forteller at de og gjestene har blitt som en storfamilie.

– Vi har det veldig gøy her, og så har vi masse humor. Det liker gjestene våre også, for mange har mye humor. Ikke alle, men mange.

MØTET MED GUD: Jihadisten som møtte Jesus

Hanne tenker seg om litt og legger til:

– Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort hvis jeg ikke var her. Livet må være noe mer enn bare å tro. Jeg klarer ikke bare sitte stille og tro og vente på at noe stort skal ramle i fanget mitt. Jeg må gå ut og gjøre noe, og så åpner dørene seg.

Hanne har erfart at livet ikke er kjedelig når hun jobber her. Tre dager i uka serverer de mat til opp mot 900 personer. Og hver uke ser de at mennesker søker frelse og at noen bestemmer seg for å reise til Evangeliesenteret for å bli rusfri.

Jeg har alltid trodd, jeg har bare ikke alltid levd sånn.

Mirakler i barndommen

Hanne vet alt om ruslivet. For over 25 år siden levde hun det selv.

Å hjelpe rusmisbrukere til å bli rusfri, som hun gjør i dag, var et ultimatum hun ga Stian for 26 år siden. Da var både hun og Stian rusmisbrukere, og Stian spurte om de skulle dra til Evangeliesenteret.

– Han måtte love meg at vi skulle hjelpe vennene våre å bli rusfrie, etter at vi selv var blitt det, forteller Hanne.

MØTET MED GUD: Kommunist frelst av mammas bønner

Når Hanne forteller om barndommen sin, er det lite som tilsier at hun skulle havne i rusmiljøet. Hun vokste opp i et godt, trygt hjem. Moren var kristen, faren ikke, men Hanne gikk ivrig på søndagsskolen og leste Bibelen med liv og lyst.

– Du skulle se barnebibelen min. Den er lest i filler. Jeg synes den var så spennende, humrer Hanne, som nå har begynt å helle spagetti oppi en gedigen kjele med kokende vann.

Hannes mor var dessuten en frimodig dame som stadig ba for mennesker som kom på besøk. Ikke sjelden ble de helbredet, rett foran øynene på Hanne. Guds kraft og mirakler var en del av hverdagen.

– Det var umulig å ikke tro på Jesus. Jeg har alltid trodd, jeg har bare ikke alltid levd sånn.

Snart begynte jeg med amfetamin og heroin.

Ruslivet

Det var da Hanne og familien flyttet fra Barkåker til Tønsberg i Hannes tidlige tenår at rus plutselig ble aktuelt.

– Dessverre er det sånn at det ofte er lettest å bli kjent med de som lever litt på skråplanet. De drev med stoff, og snart begynte jeg med amfetamin og heroin, forteller hun.

MØTET MED GUD: Troen på NRK-settet

De neste årene besto livet av rus. Som 17-åring ble Hanne mor til ei jente, som ble plassert i fosterhjem. I rusmiljøet traff hun Stian, som også ruset seg. De forlovet seg. Så en dag fikk Stians mor nok. Hun kontaktet Tønsberg Pinsekirke Betania for å høre om de kunne hjelpe det unge paret på rett kjøl. To ungdommer påtok seg oppgaven. De ringte på hos Hanne og Stian og ble invitert inn.

– De var veldig hyggelige og vi fikk en fin prat om Jesus. De kom tilbake mange ganger, forteller Hanne.

MØTET MED GUD: Cecile ble frelst via Youtube

Frelst og rusfri

En kveld inviterte ungdommene Hanne og venninnen hennes til Matthews House i Tønsberg. Både Hanne og venninnen ble frelst den kvelden og like etter ble Stian frelst.

– I juli 1991 giftet Stian og jeg oss, og så dro vi til Evangeliesenteret, sier Hanne.

Hun legger ikke skjul på at det var en kamp å bli rusfri, men begge lyktes og etter et år kunne de flytte ut. Siden den gang har de enten jobbet eller deltatt i sentersammenheng.

MØTET MED GUD: Frelst via tv-en

– Evangeliesenteret er hjertet vårt!

Hanne begynner å ta ut brettene med bagetter fra ovnen, og maten er klar til servering. Noen av gjestene har allerede begynt å komme. Noen fra Evangeliesenteret er også ankommet og skal stå for lovsang, vitnesbyrd og forkynnelse. Etter møtet blir Hannes middag servert, og hver eneste gjest får en matpose med seg når de går ut døren. Hanne stråler.

– Du må bli igjen og være sammen med oss, det er så gøy!

Og selvfølgelig kan vi ikke si nei.

MØTET MED GUD: Heidi ble funnet på et barnehjem i Bangkok

 

kommentarer