Vår tids dårer Hovedsak
Det er pinlig at kristne lukker øynene for klima-katastrofen. 

 

FORFATTER: Kent Andersen, forkynner og lærer på Kristen VGS, Vennesla.

Det fins mye man kan engasjere seg i, og jeg har ingen problemer med å skjønne hvorfor folk engasjerer seg. Jeg kan forstå hvorfor folk blir rasister, hvorfor folk er for eller mot abort, hvorfor mange går i Pride eller er imot det, jeg kan til og med forstå mekanismen som skaper selvmordsbombere, men ett tema er for meg et mysterium, og det er klimaskeptikere.

KENT ANDERSEN: Kent er homo

At det fins folk som på dypeste alvor mener at det er greit å spy ut avfall, og bruker mengder med energi på å argumentere imot miljøforebyggende tiltak, ja, kaller det en bløff at vi ødelegger jorden, det er ett av de store mysteriene for meg. Enda mer overraskende er det at det fins kristne som engasjerer seg for å forsvare avskoging, eksos og miljøgifter. Hva er poenget, liksom? Jeg begriper det ikke.

Datidens miljøorganisasjoner var temmelig snevre i mine øyne.

På begynnelsen av 90-tallet vurderte jeg faktisk å starte en kristen miljøbevegelse, blant annet fordypet jeg meg i økofilosofi for å jobbe teologisk med spørsmålene. Men et eller annet sted langs veien led det gryende miljøengasjementet skipbrudd. Datidens miljøorganisasjoner var temmelig snevre i mine øyne, og mer opptatt av å redde hvalen og skaffe medlemmer enn å begrense forbruk. Det ble med tanken, og miljøengasjement ble lagt i skuffen, kanskje først og fremst fordi det gjorde meg deprimert å fokusere på en planet på vei til avgrunnen.

KENT ANDERSEN: Kameraderi har vært pinsemaktens egentlige struktur

Så, kanskje jeg kan forstå klimaskeptikeren om jeg prøver, for jeg har vært temmelig uinteressert i miljøet de siste 25 årene. Men jeg klarer det likevel ikke, for det er en ting å være sløv, likegyldig eller bevisst blåse i det, men å kalle forsøplingen av jorden en bløff, det er i mine øyne dårskap.

Det er absurd at det er nødvendig å skrive om at vi må forvalte jorden.

Det er nemlig ikke likegyldig hvordan vi forvalter den kloden vi bor på. Å ære Gud som skaper handler ikke bare om å synge sanger om det, forkynne hans godhet og gjøre godt mot sin neste. Å ære Gud gjør vi også gjennom måten vi behandler den største gaven han har gitt oss, livet og planeten som jo er forutsetningen for at vi kan leve. Det er absurd at det er nødvendig å skrive om at vi må forvalte jorden med stor respekt for han som ga den til oss. Det burde vært selvsagt, like selvsagt som at du ikke bruker den fine vasen du fikk av tante til jul som potte, umiddelbart etter at hun ga den. Men likevel fins det altså kristne som prater om klimahysteri, kaller det «fake news» og sier at miljøproblemer er en bløff.

KENT ANDERSEN: Gode intensjoner som leder oss bort fra Gud 

Slik jeg ser det er klima og miljøødeleggelsene et kraftig uttrykk for en fallen skapning, en skapning som er så preget av død, at selv når han bruker all sin kreativitet for å forbedre våre liv, så ender det likevel med død. For der ligger dilemmaet både politisk og teologisk. Mennesket er den mest destruktive delen av eksistensen. Det fins ingen ting på jorden mer ødeleggende, mer ond, mer preget av død, enn mennesket.

Det store paradokset med mennesket, er at av alle arter på jorden så er mennesket den mest avanserte, den mektigste, ja, det ypperste av alle beboere, og så er det nettopp denne arten, utviklingens høydepunkt som ødelegger og legger alt i grus. På mange måter kan man si, at gjennom mennesket tar naturen selvmord.

Egentlig burde kristne klimafornektere lest Åpenbaringsboken.

Det er pinlig at kristne lukker sine øyne og fornekter at menneskeheten er på god vei til å lede sivilisasjonen inn i en apokalyptisk katastrofe. Egentlig burde kristne klimafornektere lest Åpenbaringsboken og gjenkjent at de dramatiske beskrivelsene av havet og luften som dør, i dag går i oppfyllelse. En kristen klimafornekter, fornekter derfor ikke bare fakta her og nå. En kristen klimafornekter lukker øynene for at vi i dag med stormskritt helt på egen hånd sørger for å oppfylle de profetiske ordene om en ødelagt jord.

KENT ANDERSEN: Kristnes svik

Dagens klimadebatt burde derimot blitt tatt imot som en gyllen anledning til å samtale om Bibelens sannheter. Både det apokalyptiske, og den kjensgjerning som vanlige mennesker i dag deler, at mennesket er bærere av ødeleggende egenskaper.

Klimaproblemene åpner faktisk opp for en ny måte å kunne prate om skam, om synd, om håp og evangeliet på. Om vi i stedet for å lukke øynene desperat igjen og late som om problemene ikke er der, heller åpner øynene og ser, at også her har evangeliet svaret, da vil vi finne en bro til søkende mennesker som leter etter håpet for en ny jord.

KENT ANDERSEN: Den økumeniske spagat – en katolsk leder til Hedmarktoppen

 

kommentarer