Mens vi venter på endetiden Hovedsak
Vi venter på at vår Herre skal komme tilbake, men før han kommer, er det en kjip periode; nemlig endetiden. Hva gjør vi mens vi venter?

 

FORFATTER: Sheila B. Lykkås, pastor i Mosaic Trondheim

I sommer har jeg vært i Spania. Allerede da vi fløy inn over en mørklagt iberisk halvøy, slo det inn over meg; jorden har det vondt. Den lider. Åpne sår fylt av ild var veldig tydelige i den mørke natten utenfor flyvinduet, og gjorde en «flyskamløs» turist som meg mer enn betenkt.

Dag én på ankomststedet var det to røyksøyler på to ulike steder i horisonten, og vi ble vitne til effektiv brannslukking med flere helikopter, og dammen i golfbanen fra utsikten min var vanndeponi. Vi fant raskt en facebook-side som ga daglige oppdateringer om brannene i området, til advarsel og til informasjon. Slik var stoa på solkysten i juli.

De første dagene i Spania fikk meg til å tenke. Det føltes alvorlig igjen at ting ikke er slik de burde. Jordkloden har potensialet til å være en hage, og i stedet ligger enorme arealer brakk etter tørke og brann. Verdens lunge, skogen i Amazonas, hogges ned dag for dag, og hav-
nivået stiger.

Mye av det som skjer finner jeg i Bibelen, men hvordan skal man forholde seg til profetier som plutselig utspiller seg foran øynene våre? Hvordan skal vi egentlig leve med disse tegnene som vi av og til vekkes ved?

LYKKÅS: Din livsoppgave er IKKE å bli bedre

Endetid

Endetidstegn, heter det i kristenmiljøet vårt, og vi gyser nedover ryggen og tror alt handler om meg personlig. Tanken på all verdens, eller all bibelsk nød, er ikke til å tåle, og så glemmer vi at mennesker i dag nettopp opplever all verdens nød og forferdelse, og vi tror at endetidstegnene er at endetiden flytter inn i småbyen min. Jeg får lyst til å prate med korttenkte kristne som er så redde for vold og nød i endetiden, og som ikke tar innover seg det som skjer i dag på denne slitne planeten vår. Endetiden handler ikke om at du og jeg skal ha det vondt. Endetid er global. Folk har det vondt i dag, og vi kan og må hjelpe!

Tegnene på at vi er i endetiden er mange.  Selv om man kan si at det alltid har vært krig, jordskjelv og nød, så er det et helt nytt fenomen at media og teknologi gjør at vi hele tiden får vite om det. Det at det ryktes, kringkastes og bekjentgjøres på timen, er i seg selv et tegn. Bibelen sier at ingen kan kjenne verken timen eller dagen, men at vi kommer til å merke at noe er på gang.

LYKKÅS: Vårt livsproskjekt er ikke for oss selv

Jesus kommer snart

Jeg tror at Jesus snart kommer tilbake, og derfor tror jeg dette er endetiden. Det er rett og bibelsk å tro at det nærmer seg. Det er til og med bibelsk å lengte. Kirken har alltid hatt en tilskyndelse i seg, en bruds holdning av ærefrykt og forventning fordi vår frelser snart kommer tilbake. Et rop: «Maran Ata, kom, Herre!»

La oss derfor ikke bli sløve og tro at Jesu andre komme er avlyst. For endetid er slutten på denne tidens tull og tant, og starten på noe mye bedre. Endetid betyr at Jesus, verdens frelser kommer hit ned til oss igjen. Endetid betyr at vi nærmer oss at Jesus snart skal komme tilbake til jorda i fysisk form. Derfor er endetid ikke en tid vi trenger å frykte, men heller lengte etter. Og var vi nærme Jesus komme før, er vi det nærmere nå.

LYKKÅS: «Jeg har ingenting å lære bort»

Forvalteransvar

Mens vi venter, hva gjør vi? Vi slukker skogbrannene, så klart. Vi gjør så godt vi kan for å forvalte kloden vår på en ansvarlig og trofast måte, med alle de dyder som en sann kristen strekker seg etter. Forvalteransvaret er et bibelsk prinsipp som gjør at du og jeg kanskje må tenke over flyreisene våre!

Og så fokuserer vi på å forkynne evangeliet slik at folk blir frelst og helbredet. Den kristne kirke fortsetter å lege sår og hjelpe de svakeste i samfunnet slik den alltid har gjort.

Mens vi venter lovsynger vi. Vår lovsang, bønn og tilbedelse bygger bro mellom himmel og jord, og lar Guds rike komme midt i blant oss. Lovsangen stiller våre hjerter til ro, og vi kjenner på Guds trofasthet og kjærlighet. For vårt kall som kristne er å glede oss, ikke minst fordi Herren er nær! Uansett endetid eller annen tid, er Herren nær i dag, og i dag hjelper han.

Altså: Mens vi venter på at Herren Jesus åpenbarer seg igjen, arbeider vi, synger vi og stoler vi på Guds evige trofasthet! Og kanskje er det mange dager til Jesus kommer igjen. Mange rekker nok å gifte seg, få barn, karriere, alderspensjon og dø. Gud er trofast alle dager, til den siste dag.

Likevel: Kom, Herre!

kommentarer