Mature man with glasses reading antique books in a library. Behind his back view. Librarian or book archive worker. Kristenliv
Vi skal ikke glemme historien, men heller ikke la den binde oss.

 

Av Kjell Ohldieck, leder av DFEF Misjons- og Hjemmeutvalget

 

«Det er godt å kjenne sin historie, men den som stadig ser seg tilbake ser hvor han kommer fra – men han ser ikke så godt hvor han går hen.»

Omtrent slik lød et av innleggene på landsmøtet til De Frie Evangeliske Forsamlinger (DFEF) i sommer.

Årets Landsmøte for DFEF samlet flere deltakere enn på mange år, både delegater med stemmerett og andre. Det som skapte engasjement og forventning, var som ventet saken om et utvidet og mer forpliktende samarbeid mellom DFEF og Pinsebevegelsen (PB). Etter en innholdsrik debatt, hvor alle fikk mulighet til å komme med sine synspunkter, kom et klart avstemningsresultat. Et stort flertall av DFEF ønsker en treårig prøveperiode for et tettere og mer forpliktende samarbeid med PB.

Like etter avstemningen fikk jeg et spørsmål fra en journalist om jeg opplevde det som hadde skjedd som historisk. Mitt svar var ja. Dette først og fremst fordi det klare stemmeresultatet viser meg  at de fleste nå har lagt bak seg det som måtte være igjen av sår og uoverensstemmelser i forholdet mellom de to bevegelsenes felles historie.

Det betyr ikke at vi glemmer, eller ignorerer historien og blir historieløse. Historien vil alltid være der, og den er grunnlaget for at vi i dag er de vi er.

Vi ønsker sammen å være en tydelig røst som når lenger ut med det beste budskapet

For oss kristne, og kristne bevegelser, er tilgivelse og forsoning grunnpilarer i vårt hovedbudskap. Skulle ikke det samme, tilgivelse og forsoning, da i høyeste grad også være gjeldende for oss som frikirkelige bevegelser? Det er på tide at vi glemmer det som er bak, og strekker oss ut etter det som er foran.

Det er viktig at vi ikke blir sittende fast i historien, men tar et oppgjør med det som kan hindre og binde oss. Da kan vi se på historien, og de som har gått foran, som solid grunnfjell og inspirasjon. De brøt nytt land i sin tid, vi kan hente inspirasjon og frimodighet hos dem, slik at vi bryter nytt land i vår tid. Det er fremdeles mye godt og nytt land å innta.

DFEF og PB har et felles utgangspunkt, deler av historien har vi felles, og gjennom de siste års prosesser er det åpnet muligheter og lagt et godt grunnlag for at vi kan skape en rik og god framtid sammen.

DFEF og PB har et felles utgangspunkt

DFEF Ung hadde også sitt årsmøte under DFEFs Sommerstevnet. Her ble det, mot bare en stemme, vedtatt at de to barne- og ungdomsorganisasjonene skal fusjonere allerede fra kommende årsskifte. De som jobber primært med barn og unge, ser det altså helt avgjørende å kunne ruste seg best mulig til de mange utfordringer som finnes, slik at de kan vinne så mange som mulig i kommende generasjoner for Jesus. Det er jo det saken gjelder.

Det er det saken gjelder også for våre bevegelser. Guds rikes vekst i Norge gjennom arbeidet i våre menigheter, og i verden gjennom vårt store misjonsarbeid. Mennesker skal vinnes for Jesus. Vi er en del av historien, men vi må ikke la oss fange i historien, den må brukes som inspirasjon og en positiv drivkraft til å se framover på de muligheter som fins i dagens utfordringer.

Denne saken gjelder ikke enkeltpersoners prestisje, vilje eller ønsker. Det gjelder Guds rike og Guds rikes sak. Vi ønsker sammen å være en tydelig røst som når lenger ut med det beste budskapet, og det eneste budskapet som har kraft til å frelse mennesker og gi nytt liv, framtid og håp. Dette er vårt oppdrag i den tid vi lever, og det oppdraget er så stort og viktig at vårt hovedfokus aldri må være på andre områder.

Alt det som skjedde av åndelig utvikling og vekst i våre bevegelsers begynnelse burde være av de største inspirasjonskilder til å se framover mot de muligheter som evangeliet i sin kraft skaper i vår egen tid.

kommentarer