Liam Neeson spiller forfulgt misjonær i ny film av Martin Scorsese. Hovedsak

For litt siden var jeg i et bryllup. Utpå kvelden ble det litt ubehagelig. Jeg fikk nemlig skikkelig kjeft.

 

Forfatter: Andreas Nordli, leder av Ungdom i Oppdrag Norge
Foto: Promo fra filmen «Silence», som diskuterer den mulige arrogansen i det absolutte. 

Forfatter: Andreas Nordli, leder av Ungdom i Oppdrag Norge

Jobben min er veldig annerledes. En ting er at Ungdom i Oppdrag ikke betaler meg lønn. En annen ting er at vi sender ut misjonærer til andre land for å fortelle at Jesus er den eneste veien til himmelen. Det er faktisk så annerledes at det ikke alltid er så enkelt å lett forklare til gamle kompiser hva jeg driver med.

For litt siden havnet jeg i en slik situasjon.

Han holdt meg ansvarlig for Romerrikets fall.

Jeg var i bryllup til en gammel venn. Jeg havnet på et bord med mange som jeg ikke hadde sett på mange år.

Det begynte bra.

Vi mimret, lo og fortalte gode historier.

Alkoholen har jo som kjent sine virkninger – en av disse er at noen sosiale sperrer forsvinner og sannheten kommer ofte for en dag. Av og til skal det ikke så mye til heller. Dette skjedde denne kvelden.

– Du er skikkelig arrogant!

slengte en av gutta plutselig ut. Han så på meg. Det kom ganske plutselig.

– Å drive med omvendelse er veldig farlig. Du ødelegger folk.

Det ble stille rundt bordet. Alle så på meg. Jeg spurte hva han mente, og ble forsikret om at det egentlig ikke var personlig og at det ikke var noe jeg gjorde. Men det handlet om jobben min.

– Sånn misjonering hvor dere tvinger folk til overtro…

Det ble begynnelsen på en lang forelesning om hvor skadelig det er med misjon og hvordan misjon ødelegger kulturer og språk. Etter hvert som forelesningen skred frem, økte temperaturen. Det var like før han holdt meg ansvarlig for Romerrikets fall.

Jeg har til og med hørt at misjon fører til større fattigdom.

Det er ikke alltid givende å diskutere misjonsteologi med fulle mennesker, i hvert fall ikke når fordommene er store og kunnskapsnivået lavt.

I dagens samfunn finnes det betydelig motstand mot tradisjonell misjonsvirksomhet. Det har sin grunn i misjonens utgangspunkt; nemlig at Jesus hevder han er blitt gitt all makt i himmelen og på jorda – og dermed er den eneste som har mulighet  til å frelse mennesker.

Når misjonærer i tillegg formidler at Jesus er den eneste veien til himmelen blant folkeslag hvor det ikke finnes kirker, blir det dobbelt ille. Da blir misjon synonymt med kulturimperialisme, oppfattes å være ødeleggende, og frata mennesker deres autonomi og rettigheter. Jeg har til og med hørt at misjon fører til større fattigdom, fordi kristne er mer opptatt av himmelen enn jorden.

I dag jobber misjonærer verden over med å lage skriftspråk av de minste språkene.

Jo, det finnes selvsagt enkelthistorier der misjonærer har begått kulturelle overgrep, der misjonen fulgte i imperialistenes fotspor. Å dømme fortidens generasjoner med dagens briller er for så vidt lett. Likevel vil jeg på det sterkeste avvise et narrativ som sier at «misjon er farlig» og det «ødelegger kulturer». Tvert imot, jeg mener faktisk at misjon på sitt beste kan bidra til at urfolks kulturer blir bevart.

Det finnes i dag flere hundre språk i verden som snakkes av veldig få mennesker. Mange av disse språkene står i umiddelbar fare for å dø. Og med det vil hundrevis av folkeslag miste sin viktigste kulturmarkør. I dag jobber misjonærer verden over med å lage skriftspråk av de minste språkene. Dette gir mennesker identitet og hensikt.

Han var stolt over sin tro.

For noen år siden besøkte jeg en liten folkegruppe i det sørøstlige Asia som besto av «noen tusen» personer. De hadde sitt eget språk, kultur og historie, og de bodde i et avgrenset område som krysset en landegrense. Der hadde de bodd i mange hundre år. De var i utgangspunktet buddhister, men tiår med undertrykkelse hadde gjort mange til marxister og dermed ateister.

Under mitt besøk møtte jeg en yngre type i en landsby. Han hadde blitt kristen noen år i forveien, som den første i sitt folk. Nå hadde kanskje så mange som et par hundre bestemt seg for å følge Jesus. Han var stolt over sin tro. Men han var også stolt over sin etniske identitet og fortalte hvordan de hadde begynt å utvikle et skriftspråk og oversette Bibelen.

Jeg skulle ønske fyren i bryllupet som mente misjon var kulturødeleggende og farlig, kunne besøkt denne landsbyen.

Uten misjonærene ville kanskje denne kulturen og folket forsvunnet om et par generasjoner.

kommentarer


Anbefalte innlegg