Eldre mest skeptiske til religiøs humor Kultur

Kan man spøke med det hellige? Meningene om slikt er sterke, og provoserende religiøs humor kan få alvorlige følger. Men hva mener folk flest?


Tekst og foto: Stein Gudvangen

– Eldre er mer skeptiske til religiøs humor enn yngre. Man kan godt spøke med religion generelt, og det er ikke kontroversielt å spøke med kirker og prester, men det blir verre når man gjør det med religiøse symboler, sier professor i religionssosiologi Pål Ketil Botvar.

Han er medredaktør for boka Ingen spøk – En studie av religion og humor somCappelen Damm Akademisk har gitt ut akkurat i tide til fellesferien og som tar opp slike spørsmål.

Den er skrevet for «alle som er opptatt av religionens rolle i humorsammenhenger, mot praktikere på mediefeltet og religionsfeltet, politikere og andre beslutningstakere, og mot studenter i samfunnsfag, religionsfag og medievitenskap.»

Charlie Hebdo skapte debatt innad i komikermiljøet

Karikaturstriden

At religiøs humor har alvorlige sider, kommer fram på første blad i boka. Der introduseres karikaturstriden i 2005.

– Karikaturstriden har vært viktig. Vi har hatt en kontinuerlig debatt særlig om avistegninger siden da, men også om blasfemiparagrafen. Så kom angrepet på Charlie Hebdo i 2015, sier Botvar og peker på den raske reaksjonen fra norske stand up-komikere etter angrepet på det franske ukemagasinet. Det ble til forestillingen Krenk 2015 som satte søkelys på hva som kan sies og hva som var for drøyt å vitse om i trosfeltet.

– Charlie Hebdo skapte debatt innad i komikermiljøet, sier Botvar.

Selv om religion og humor ofte møtes i samfunnet, mener forfatterne at forskningen på feltet ikke har holdt tritt med utviklingen på området. Boka er et forsøk på å bøte på det.

Bak prosjektet «Humor og religion – konflikt, dialog, endring» står, foruten Botvar fra Universitetet i Agder, sosiolog Ann Kristin Gresaker fra KIFO – Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning og professor Olav Hovdelien fra storbyuniversitetet OsloMet.

De har fått penger fra sine respektive institusjoner samt blant andre Medietilsynet via Rådet for anvendt medieforskning og stiftelsen Fritt Ord. Det er gjennomført en kvantitativ spørreundersøkelse om nordmenns holdninger til religionshumor og en kvalitativ undersøkelse gjennom intervjuer av ni stand up-komikere.

ANMELDELSE: Evangelisk komedie

Blodig alvor

Bokas tittel avspeiler at humor i høy grad og helt bokstavelig kan være blodig alvor.

– Humor som berører religion, kan ha store samfunnsmessige konsekvenser, fastslår Botvar. – Noen kan bli så provosert at de dreper, som vi så da Charlie Hebdo-redaksjonen ble angrepet i Paris. Dette er noe av det verste som kan skje, sier han til Kristelig Pressekontor.

Samtidig mener han at humor kan ha mange positive konsekvenser.

– Det har skjedd en utvikling på humorfronten. Mange er lei av hverdagshumor, og flere komikere tar nå for seg seriøse temaer som tro og livssyn, sier Botvar og viser til komikeren Terje Sporsem som har reist rundt i landet med showet Religion hvor han fleiper med alle de fem store verdensreligionene.

– Denne humorer er litt i skuddet, sier Botvar og tar seg i det, siden ordbruken også kan oppfattes bokstavelig.

Humor bygger ned skranker og svekker fordommer.

– Bygger ned skranker

Eldre mest skeptiske til religiøs humor

Botvar har selv bakgrunn som journalist og avistegner i Vårt Land på 1980-tallet og ble sensurert da han etter redaktørenes mening gikk over streken med en politisk karikatur. Han hadde også på trykk en tegning av Irans religiøse leder, Ayatollah Khomeini, som han i dag er usikker på om han ville ha publisert. Så tanken om selvsensur er ikke helt fremmed.

Botvar mener humor kan spille en rolle i dialogen mellom folk med ulike livssyn.

– Humor bygger ned skranker og svekker fordommer, mener han og viser til framveksten av flere nye og norske muslimske humorister, stand up-artister som viser at en gruppe mennesker som enkelte frykter, også har glimt i øyet.

– Humor finnes overalt. Religion har mye å tilføre humoren, og humoren kan lette kommunikasjonen, særlig hvis den er selvironisk. Noe av det vi har undersøkt, er hvem som lager humor om hvem og hvem det er «lov» å vitse med, sier han og observerer at humor basert på egne erfaringer og egen bakgrunn lettere faller i god jord enn humor rettet mot andre.

THOMAS NETELAND: Klovn for Kristus

Holocaust

– Er det stor forskjell på humor mellom religionene?

– Det er ulike tabuer, og jødisk humor er den mest vriene, sier Botvar og peker på det dystre bakteppet som Holocaust gir.

– Derfor er det egentlig bare jøder som kan lage humor om jøder, mener han. – Når andre gjør det, blir det fort galt og ikke morsomt. Men hvis de gjør det selv, er det også morsommere for andre, og da ser man også hvor grensene går.

Botvar sier man må kjenne seg trygg for at noe skal bli morsomt. Derfor kan man heller ikke lage humor av alt i nær norsk historie.

– Å vitse med Holocaust er litt som å lage humor om Utøya og 22. juli. Det kan man ikke.

Botvar og co. registrerer at muslimer fortsatt ses som en minoritet i Norge. Dermed som en svakere gruppe, mens kristne ikke har en slik status på grunn av kristendommens langvarige hegemoni og siden staten stadig hegner om Den norske kirke, tror han.

Ikke sparke nedover

– De yngre er mest opptatt av å stille seg solidarisk med minoriteter. Solidaritet ligger i ryggmargen i samfunnet vårt, mener Botvar.

Han tror det er grunnen til at så få har sans for humor som «sparker nedover». Her nevner han komikeren Otto Jespersen som fikk mange negative reaksjoner da han vitset med statsminister Kjell Magne Bondeviks psykiske sykdom. Selv om Bondevik satt i landets fremste maktposisjon, ble han i situasjonen sett på som et sårbart enkeltmenneske.

– Folk er opptatt av ikke å ramme små og svake grupper eller individer. Å gjøre det, er mer tabu enn å ramme religion i seg selv, tror Botvar som ellers håper flere kan få øynene opp for at det finnes mye bra humor, også på steder der man kanskje ikke trodde at den fantes. KPK

FAKTA: Bok om religion og humor

  • Boka Ingen spøk – en studie av religion og humor er akkurat kommet ut på Cappelen Damm forlag og består av delene «Religion i humoren» og «Humor i religionen».
  • Redaktører er Pål Ketil Botvar, professor i religionssosiologi ved fakultetet for Humaniora og pedagogikk ved Universitetet i Agder, Ann Kristin Gresaker,sosiolog (PhD) og forsker II ved KIFO – Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning og Olav Hovdelien, professor i religion, livssyn og etikk ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved storbyuniversitetet OsloMet.
  • Disse har skrevet hvert sitt kapittel i boka: Benjamin Eriksen, Gunnar Haaland, Andreas Häger, Bjarte Leer-Helgesen, Pål Repstad, Shoaib Sultan, Kai Hanno Schwind, Sofia Sjö, Didrik Søderlind og Irene Trysnes.

kommentarer