Pinseteolog etterlyser mer pinsegnist Nærbildet

 

Karl Inge Tangen vil ha mer åndskraft og bredere forståelse av åndslivet blant dagens pinsevenner.

 

Tekst: Anne Gustavsen

Foto: Karl Andreas Jahr

Forrige uke holdt professor i teologi og forskningsleder ved Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT) Karl Inge Tangen et til sammen seks timer langt seminar om Den Hellige Ånd under pinsevennenes sommerstevne på Hedmarktoppen.

Større perspektiv

– Jeg forsøker å utvide perspektivene våre med åndslivet utenfor kirke og stevner, og at Den Hellige Ånd ikke reduseres til tungetale, kunnskapsord og helbredelse. Vi trenger en åpen, gjestfri og fleksibel karismatikk som ikke er for rask til å fordømme uvante uttrykk.

– Mener du vår karismatikk har blitt for snever?

– I de fleste samfunn og bevegelser utvikler det seg en kultur med særtrekk og kjennetegn. Åndslivet i Pinsebevegelsen har fått et uttrykk, selv om jeg mener Ånden arbeider gjennom forkynnelse, nattverd og strukturerte trospraksiser. Åndens liv kan vi ikke ta patent på. Det er ikke noe vi kan bevare, eie eller definere. Åndslivet er mer sårbart enn som så. Det handler om å få erfare Ånden på nytt og på nytt.

– Hvordan?

– Jeg tror det handler om ydmykhet. Om ikke Gud bygger huset, arbeider vi forgjeves. Aril Edvardsen sa at man må ha en visjon som ikke kan oppfylles. En slik erkjennelse er å leve i sårbarhet. Bibelen snakker ofte om dette paradokset. «Når jeg er svak, er jeg sterk», sier Paulus.

– Så hvordan lever vi med Ånden? 

– Pinsebevegelsens og andre kristnes utfordring har hele veien vært den samme: Det er forskjell på å snakke om og leve livet i Den Hellige Ånd. Å jobbe i takt med Ånden er alle kristnes store utfordring i dag.

– Også for pinseteologer som deg selv?

– Ord og kunnskap kommer relativt lett for meg. Jesus sier likevel at ordene jeg har talt er ånd og liv. Jeg er like avhengig av Ånden som alle, uavhengig av vekttall i teologi.

– Hjelper det ikke å kunne Bibelen? 

– Egentlig ikke. En teologiutdannelse er langt fra ensbetydende med et liv i Ånden. Det tror jeg de fleste pinsevenner er enig i. Det er en god start, men det er ikke kunnskapsformidling vi i bunn og grunn skal drive med. Vi forsøker å formidle det livet vi er kalt til å leve. Her er jeg gammeldags pinsevenn. I forkant av forkynnelsen forsøker jeg å lytte til Guds ledelse. Jeg bruker selvfølgelig også gamle notater, men jeg snur ikke bare bunken.

– Hvordan tar du med Ånden inn i din hverdag?

– Jeg tror mange av oss er selvkritiske og synes man er kjødelig. Greit nok, men jeg opplever samtidig at Gud er til stede. Selv om jeg ikke føler meg særlig åndelig, bruker Gud meg til å forkynne, helbrede eller dele et kunnskapsord i ny og ne.

– Så slike handlinger viser et liv i Ånden? 

– Jeg tror terskelen blir høy hvis man snakker om et liv i Ånden, så ta heller et gudsord og en lydig handling av gangen. Samtidig lurer jeg ofte på om mine barn ser Gud i meg. Det er noe jeg spør meg om ganske ofte. Hva er det pappa er opptatt av, og hvor ofte er han hissig? Er han glad i meg? Er han et forbilde? Søker pappa Gud? Betyr Jesus mest?

Les resten av intervjuet i Korsets Seiers papirutgave.

  • Les artikkelen. Kjøp eAvis her.
  • Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her.

kommentarer


Anbefalte innlegg