Pride

NRK omtalte tirsdag 11/9 læreren Jens Thoresen og hans engasjement rundt Pride. Engasjementet ble dog ikke satt pris på av Prides tilhengere. Men jeg mener Thoresen bør ha takk for sitt mot og det at han tør å være så tydelig, selvom det koster.

Å ha en mening om Pride og homofili er lovlig, om den så er positiv eller negativ. Det er ytringsfrihet i Norge, men hvis/når ytringsfriheten innskrenker seg til at kun de som følger samfunnets strømninger er godkjente, er det fare på ferde. Hadde Jens Thoresen støttet Pride, flagget for Pride og deres såkalte «frie» kjærlighet, hadde ingen sagt noe på det. Men nå er det en lærer som står opp for det han mener, som er åpen om sin egen overbevisning og om sin tro på Gud, og det blir fremstilt som lite hensynsfullt i media. Jeg synes det er underlig at så mange støtter opp om Pride og organisasjonen FRI mht hva organisasjonen faktisk mener om familielivet, barn og parforhold. Det er ikke bra for samfunnet vårt at familierelasjoner kan velges på kryss og tvers, der man kan ha flere partnere på samme tid om man vil, og der barna blir et slags “forskningsprosjekt” i de “frie kjærlighetsrelasjonene”. Det er visse verdier som man bør ta vare på, og kampen for mann og kvinne som mann og kvinne, og at Gud har skapt oss til mann og kvinne i ekteskap/samliv, er en slik verdi som burde løftes fram, ikke tråkkes på.

Jeg er uenig med uttalelsen til Tara Wiers Kvamme, en av initiativtakerne til Pride på Stord, når hun sier at “det er kjipt at det fremdeles finnes folk som mener at andre er mindre verdt ut i fra hvem de er glade i.” Det å ha en annen mening om homofile/lesbiske/trans etc. har ikke med menneskeverd å gjøre. Alle mennesker har like stor verdi og man skal respektere hverandre. Det betyr likevel ikke at man ikke kan kjempe for et samfunn som beholder lover og regler, og ivaretar grenser for hva som er godt for enkeltmennesket. Et samfunn som blir «grenseløst» og en kjærlighet som blir «fri» og uten ansvar, er verken godt eller tjenlig.

I dag blir man mer eller mindre hjernevasket når det kommer til hva man skal mene om lesbiske, homofile og de som velger å bytte kjønn - det være seg gjennom NRK, avisartikler, blader eller film. Barn blir stilt overfor en mengde alternativer i oppveksten: er jeg lesbisk, er jeg homofil, er jeg heterofil, er jeg gutt eller jente, har jeg et kjønn i det hele tatt, hvem er jeg? Og hvem skal veilede dem i dette når alt kan være «fritt fram»? Flere valgmuligheter gir ikke mer lykke, snarere tvert imot.

Jeg er glad for at jeg tror på Gud som har skapt oss til mann og kvinne, og som har gitt oss ekteskapet mellom mann og kvinne. Jeg er glad for at det vil bli min veiledning overfor mine egne barn. For retten til å oppdra sine egne barn på den måten og fortelle dem det, den vil jeg ikke gi ifra meg til fordel for en organisasjon som FRI!