«Ingen forkynner helbredelse» Nærbildet

SPØRSMÅL: 

Hei, ekspert i KS

Jeg elsker menigheten min, men det er noe jeg savner. Det var langt mer forkynnelse om helbredelse og bønnens kraft da jeg var yngre.

Hvorfor snakkes det ikke like mye om helbredelse fra talerstolen i dag? Er det fordi noen har blitt såret og skuffet langs veien? Tror vi fremdeles på at Gud helbreder syke i 2019? Hvorfor forkynnes det i så fall ikke like mye om lenger?

Mann (69)

LES FLERE spørsmål & svar her

SVAR: 

SVARER: David Aanje, lærer og teolog ved Høyskolen for teologi og ledelse.

Takk for et svært aktuelt spørsmål.

Brent barn skyr ilden?

Du har nok rett i at skuffende erfaringer er en medvirkende årsak til at forkynnelse om helbredelse nesten er fraværende fra Pinsebevegelsens talerstoler anno 2019. Opplevelser av at bønnesvaret noen ganger uteblir kan lett føre til motløshet og skuffelse. Resultatet blir derfor at man retter søkelyset på andre temaer i Bibelen som oppleves som mindre kontroversielle.

Personlig mener jeg dette er feil.

En annen grunn til det manglende fokuset på helbredelse kan være at man ønsker å ta avstand fra predikanter som har overkjørt mennesker med usunn forkynnelse. Disse forkynnerne har lagt stein til byrden ved å beskylde den syke for manglende tro.

Personlig mener jeg dette er feil. I møte med hvorfor ikke alle blir helbredet forstår vi stykkevis og delt. Jesus konfronterte aldri den syke med fordømmelse og krav, men han møtte den enkelte med nåde, medynk og kjærlighet.

Termometer versus lyskaster

Hvordan skal vi da forholde oss til dette temaet? Det står og faller på vårt forhold til Bibelen. Mange forkynnere behandler Bibelen som et termometer. Ut ifra trender i tiden finner man avsnitt fra Bibelen som elegant og sømløst samsvarer med kulturen man er en del av. På den måten lar man temperaturen i samfunnet og egne erfaringer avgjøre hva Bibelen sier.

En slik praksis faller på sin egen urimelighet. Likevel er det denne typen bibelbruk vi ofte tyr til når det oppstår dissonans mellom Bibelen og våre egne erfaringer.

Vi bør strekke oss etter at Bibelens løfter skal forme våre erfaringer.

Selv bruker Bibelen lyset som metafor for hvilken virkning Guds ord bør ha i våre liv: «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti» (Salme 119,105). Peter uttaler: «Dette ordet gjør dere rett i å holde fast på. Det er en lampe som lyser på et mørkt sted til dagen gryr»(2 Pet 1,19).

Med andre ord må vi la Bibelen være vår lyskaster som viser retning når alt ser mørkt ut. Det betyr at erfaringene ikke bør forme vår teologi, men at vi bør strekke oss etter at Bibelens løfter skal forme våre erfaringer.

Frykten for å støte

nyere pinsemenigheter har vi lagt vekt på at våre offentlige sammenkomster skal være forutsigbare slik at terskelen er lav for å invitere med seg naboen. I seg selv er dette vel og bra. Ved å luke ut vårt kristne stammespråk, kleine og usunne karismatiske ytringer og akrobatisk dans med flagg sørger vi for at det er Jesus og ikke vår rare oppførsel som får oppmerksomhet i våre gudstjenester.

Det triste er at alt som har preg av det overnaturlige, inkludert nådegavebruk og forkynnelse om helbredelse, har en tendens til å bli omplassert til husgrupper og bønnemøter. I vår iver etter å nå nye mennesker har vi derfor kastet ut barnet med badevannet.

Så er det heldigvis Jesus, og ikke vi, som helbreder.

Nye mennesker som kommer på våre gudstjenester blir ønsket velkommen både to og tre ganger. Men hvor ofte ønsker vi Den Hellige Ånd velkommen? Hvis ikke Guds manifesterte nærvær preger våre sammenkomster og Jesus gjør mirakler i vår midte, hva står vi da igjen med? Paulus sier at det nettopp er ved en riktig bruk av nådegavene at kirkefremmede vil si: «Gud er sannelig blant dere» (1 Kor 14,23), og ikke bare: «Wow, for en imponerende storskjerm-produksjon».

Teologen Lesslie Newbegin formulerer det slik: «Menigheten er evangeliets fortolkningsverktøy». Med andre ord er det gjennom å bivåne kjærlighetsfellesskapet, forkynnelsen og det overnaturlige livet som flyter ut fra Norges kirker at Fatima, Kari og Ola Nordmann i praksis skal forstå at Guds rike har kommet nær. Urkirken skildres på denne måten: «Men de gikk ut og forkynte overalt, og Herren virket med og stadfestet Ordet gjennom de tegn som fulgte» (Mark 16,20).

La oss forkynne hva Bibelen sier om helbredelse på en naturlig og frimodig måte. Så er det heldigvis Jesus, og ikke vi, som helbreder.

kommentarer