Pinseteolog frykter slutten på bønn for syke  Nærbildet
Ifølge teolog Øyvind Gaarder Andersen ved Høyskolen for Ledelse og Teologi ber pinsevenner mindre for helbredelse enn tidligere.

 

Tekst: Karl Andreas Jahr
Foto: Johnny Vaet Nordskog

– Du satte helbredelse i fokus under Samtaleforum på Årsmøtekonferansen på Hedmarktoppen. Hvorfor det? 

– Troen på guddommelig helbredelse er en viktig del av vår pinsearv. Det er viktig å ivareta denne arven og stadig fornye den. Helbredelse er også omtalt i Pinsebevegelsens trosgrunnlag, og slik sett et naturlig tema.

– Har vi droppet helbredelse i Norge? 

– Nei, men generelt sett har nok forkynnelsen om dette kommet for mye i bakgrunnen. Det varierer imidlertid fra menighet til menighet.

Man kan tro selv om man tviler.

– Er mindre helbredelsesprat et problem? 

– Vi høster det vi forkynner, eller unnlater å forkynne. Pinsevekkelsen har vært kjennetegnet av forkynnelsen om Åndens kraft og gaver, helbredelse og tegn og under. Hvis dette ikke forkynnes, vil ikke folk erfare det.

– Er Bibelen like tydelig som pinseteologien? 

– Ja, det vil jeg si.

– Hvorfor det? 

– Å be for syke og formidle helbredelse er helt tydelig Jesu klare ord til hans etterfølgere. Tegn og under går som en rød tråd gjennom hele Apostlenes Gjerninger. De 300–400 første år av kristendommens historie var preget av offensiv tro og praksis når det gjelder Åndens gaver og tegn og under. Det ser vi tydelig når vi leser om kirkefedrene. Og dette var en vesentlig årsak til kristendommens vekst.

Det sies at kristne kinesere fortsetter å være konfusianske. Er kristne i det nordvestlige Europa samtidig sekulære?

– Holdt ikke kirkefedre som Augustin igjen når det kommer til tegn og under?

– Det stemmer at Augustin i første omgang utviklet en opphørsteologi om Åndens gaver. Men da han ble biskop i Nord-Afrika, så han så mange tydelige helbredelser at han endret sin teologi og trakk tilbake det han tidligere hadde skrevet. Han ba selv for syke helt mot slutten av sitt liv.

– Er vi pinsevenner fristet til å skrive en opphørsteologi i dag? 

– Ikke først og fremst teoretisk, men heller i praksis – blant annet på grunn av feil som er begått.

– Hva slags feil? 

– For eksempel kan man ha proklamert at store ting skulle skje, men realitetene samsvarer ikke. Det uthuler troverdigheten. Men vi er uansett ikke fullkomne. Vi har fått et oppdrag av Jesus; å være redskaper for ham og hans helbredende kraft. Om vi ikke forkynner Bibelens budskap om helbredelse, og ikke ber for syke, slik Jesus sa, svikter vi vårt kall.

 – Det sies at kristne kinesere fortsetter å være konfusianske. Er kristne i det nordvestlige Europa samtidig sekulære?

  • Les hele artikkelen. Kjøp eAvis her.
  • Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her.

 

kommentarer