En skjult kristen skatt Hovedsak
Med hemmelige kristne referanser og koder forteller denne egyptiske papyrus-biten en historie fra den tidlige kristne kirke på 200-tallet.

 

I et spesiallaget rom på Universitetet i Oslo finnes over 2 000 papyrus-biter fra Egypt. Mange av dem inneholder kristne tekster, symboler og hemmelige koder fra begynnelsen til den kristne kirke fra 200- og 300-tallet etter Kristus.

Papyrusene ble kjøpt inn til universitetet mellom 1910 og 1936 fra egyptiske antikvitetshandlere i Kairo som gjerne samlet papyrus av ulik kvalitet i bokser som ble sendt til Europa. De fleste av papyrusene på universitetet er på gresk, som var offisielt språk i Egypt på denne tiden.

– Det kan være vanskelig å vite nøyaktig hvor bitene stammer fra og det krever mye forskning, sier professor i gammelgresk, Anastasia Maravela, til Kristelig Pressekontor.

Hun er en av dem som jobber med å tolke de gamle papyrus-skriftene, og mener hun i en av dem har funnet spor etter de aller tidligste kristne lederne i Egypt.

– Mye tyder på at dette er et såkalt anbefalingsbrev for kristne, som vi kjenner igjen fra tidligere funn, sier Maravela og viser bilder av andre slike brev som ligger i en internasjonal digital database.

Viktigst i samlingen

Papyrusen inneholder en kort beskrivelse av de to mennene som bar det og en anbefaling om å ta imot dem.

– En av tingene som tyder på at de to mennene som bar brevet var kristne, er formuleringen om at de må tas imot «i fred». Senere i kirkehistorien ble disse brevene kalt nettopp fredsbrev, forklarer Maravela.

Etter anbefalingen følger en rekke bekreftelser fra menn som skriver under på den. Det er flere bekreftelser her enn på de fleste andre anbefalingsbrev man kjenner til. Noen av navnene er lesbare og kan knyttes til stedsnavn slik at man kan få et inntrykk av hvor reiseruten gikk. Andre må tolkes og sjekkes mot andre kilder fra samme tid og sted.

– Forskningen på dette brevet fikk et oppsving i 2013 da det ble klart at det var funnet en hittil ukjent tekst fra Etiopia som beskrev historien til den tidligste kristne kirken i Egypt.

Da oversettelsen av den etiopiske teksten ble publisert i 2016 kunne Maravela sammenligne sin tydning og tolking av navn i brevet med listen over egyptiske kirkeledere der.

– Dette brevet er et av de viktigste dokumentene i samlingen, nettopp på grunn av forholdet til det etiopiske manuskriptet og den historiske sammenhengen det settes i, sier professoren.

En skjult kristen skatt

Kristelig kodespråk

Maravela forteller at det var vanlig praksis blant kristne på reise å ha med seg et slikt brev som de viste frem for å få hjelp til husrom og andre ting på reisen.

– Denne perioden var ifølge kirkehistorikerne relativt fredelig, men kristendommen var ikke en anerkjent religion. Det var ikke nødvendigvis lov å være åpent kristen, forteller Maravela, som daterer brevet til en gang mellom de to store forfølgelsene i Romerriket i 250 og 303.

I brevet beskrives den ene av mennene som «pistos» som betyr «innført i troen», mens den andre er «katekumen», det vil si under opplæring i den kristne tro. Teksten har også mange mer subtile og kodede henvisninger til kristendommen.

– De hadde et system av kryptiske tegn. Et eksempel mange kjenner er ICHTHYS (ΙΧΘΥΣ), det greske ordet for fisk, der hver bokstav i ordet står for et ord og tilsvarer Jesus Kristus, Guds sønn, frelser. Da tegnet de heller en fisk, forteller Maravela.

Tall og forkortelser

En annen type kode de tidlige kristne brukte var tallbasert. Et symbol som finnes på anbefalingsbrevet kan tolkes som tallet 99 i det greske tallsystemet.

– Dette er en skjult referanse til ordet amen, hvis man summerer opp tallet til de greske bokstavene i amen, forteller Maravela.

Det er ikke alle referansene eller tallene professoren og andre papyrologer vet hva står for, men de tror at mottakerne av brevene kunne disse kodene.

– Det var en måte å gi et signal på at man var kristne uten å si det direkte. Mange ord er også forkortet og mye var nok kun mulig å skjønne for dem som kjente til systemet, sier Maravela.

En skjult kristen skatt

Fortsatt kodespråk blant forfulgte

Også i dag finnes det mange kristne rundt om i verden som må skjule sin tro for omverdenen og myndigheter.

I organisasjonen Åpne Dører er de svært forsiktige med hvilke ord de bruker i enkelte land.

– Når vi kommuniserer med kristne i land i Sør-Vest Asia på telefon og e-post skriver vi aldri direkte kristne ord, forteller Ole Lilleheim som har jobbet for Åpne Dører i 28 år.

Også i land som Nord-Korea er det umulig å snakke eller skrive åpent om kristen tro.

– Det eksisterer et slags kodespråk ja, men det finnes ikke noen kodenøkkel for det. De som har fått opplæring, eller er innenfor i en krets forstår hva ordene egentlig betyr, sier Lilleheim. KPK

kommentarer