Gjenforening er seier Leder

Forkynner Frøys Hindar advarer mot en sammenslåing mellom Pinsebevegelsen og DFEF i ukens KS. Han tar feil. 


«Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg», ber Jesus innstendig sin Far Gud, skriver evangelisten Johannes. 

Det er ikke ofte vi får ta del i direkte kontakt mellom Gud og Jesus. Når det skjer, er det stort sett i korte utbrudd som «Det er fullbrakt», eller «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør».

Artikkelen fortsetter under faksimilen.

ADVARSEL: Tidligere redaktør i det nylig nedlagte Frie Venner-organet Det Gode Budskap, Frøys Hindar, advarer kraftig mot en gjenforening mellom Pinsebevegelsen og De Frie Evangeliske Forsamlinger i ukens Korsets Seier.


I kapittel 17 får vi derimot ta del i en lengre samtale. Jesus deler det som ligger tettest på hans hjerte: «Den herligheten du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett: jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da skal verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du har elsket meg» (Joh 17,22–24). Jesus nærmest hamrer inn sin lidenskap og sitt budskap om enhet. 

Vi trenger hverandre. Sårt.

Vi sier ikke nødvendigvis at alle kristne bør tilhøre samme kirkesamfunn. I noen tilfeller kan det riktignok være logisk å dele oss opp i mindre enheter for å kunne nå enda flere. Paulus prioriterte knallhardt etter hva som var effektiv sjelevinning. Han lot seg ikke affisere av så mye annet. 

AVGJØR GJENFORENING: Under årets sommerstevne på Solstrand vil De Frie Evangeliske Forsamlinger stemme over om de ønsker en nærmere gjenforening med Pinsebevegelsen, skriver Korsets Seier i ukens avis.

Det historiske Skismaet mellom Pinsebevegelsen og De Frie Evangeliske Forsamlinger (DFEF) handler dessverre om splittelse og konflikt. Da er det eneste riktige å finne sammen igjen. Det er et bibelsk prinsipp som vi må følge, om det så tar 100 år. Det var ingen taktiske årsaker til at vi delte oss, dessverre. 

Teologiske uenigheter kan også være en god grunn til deling, men i dette tilfellet er forskjellene i beste fall små. Vi finner større teologiske uenigheter internt i begge bevegelser og i de fleste enkeltmenigheter enn det var mellom Pinsebevegelsen og De frie Venner da de gikk hver sin vei. Når den første menigheten klarte å holde sammen da Paulus begynte å forkynne for hedninger og Peter foreslo å spise både fugl og svin, bør mye være overkommelig. 

Vi håper av hele vårt hjerte at den lange skilsmissen ender i gjenforening.

Lik mange pinseledere har jeg stor respekt for Frøys Hindar. Nå kjenner vi ham ikke personlig, men han er en av mange som har gått foran i løypa. Likevel tror vi han gir de to pinsebevegelsene et dårlig råd (leserbrev s. 26) når han ber om å holde dem adskilt. Som begrunnelse beskriver han den ene pinsebevegelsen som stor og den andre som liten. Et riktigere perspektiv er at begge er små. Vi trenger hverandre. Sårt. Dessuten tror vi det er kraft og løfter i en fullstendig forsoning. Vi legger bak oss det gamle. Vi kommer sammen i enhet, som Jesus sa. 

Noe av det som har vært mest gledelig de siste årene, er samtalene mellom De frie venner og pinsevenner. Vi håper av hele vårt hjerte at den lange skilsmissen ender i gjenforening. 

kommentarer


Anbefalte innlegg