Ansvarlig redaktør i KS, Anne Gustavsen. Leder

Hvordan tar vi vare på hverandre når stormen kommer?


Pinsebevegelsen har gjennomgått mange endringer og ansiktsløftninger de siste årene. Det er gjort en gedigen innsats av mange for å få på plass en forbedret utgave av Norges største frikirkelige bevegelse. En rekke råd og utvalg er nedsatt for å verne om og ansvarliggjøre fellesskapet og for å stimulere til vekst og menighetsplanting.

En egen gruppe jobber nå kontinuerlig og grundig med Pinsebevegelsens teologiske profil. Ledere samles til samtaleforum, og Led-konferansenes mål og temaer hjelper lokalmenighetene med å sette fokus og være tro mot oppdraget. Pinsefamilien har blitt større og takhøyden økt.

I fjor sommer ga Pinsebevegelsen sin tilslutning til en ny organisasjonsmodell som særlig berører Lederrådet og Pinsemisjonen. Nye ledere skal på plass, og på mange måter står man overfor både et generasjonsskifte og en ny og spennende epoke. 

Fravær av kvalitet kan nemlig resultere i fatale konsekvenser.

Når vi kaster et ærlig blikk på pinsehistorien, har vi mye å være stolte over og takknemlige for, men også en del vi kunne vært foruten. Pionerer som betalte en høy pris for å  bryte nytt land, og vekkelser som har nådd ut til folket med frelsesbudskap, er god historie. Men vi har også bagasje som vi helst ønsker å glemme. Ødeleggende splittelser, vondt blod mellom brødre, manipulerende åndelig lederskap og en loviskhet som satte altfor mange utenfor fellesskapet, er ikke spor vi ser tilbake på med glede.

Den nye pinsebevegelsen ser godt organisert ut. Vi tror likevel det fortsatt er en vei å gå når det gjelder å sikre kvalitet i alle ledd. Organisasjon kan lett virke imponerende på papiret, men dens kraft ligger i kvaliteten på gjennomføringen. 

Det er et stort framskritt at vi i dag kan snakke om vanskelige spørsmål uten å gå i åndelige skyttergraver. Å tørre å snakke er viktig, men det er også nødvendig at samtaler og innlegg kvalitetssikres og får en praktisk konsekvens. Det er betryggende med personalråd, meklingsråd og etisk råd, med personer som gjør en stor innsats på sin fritid. Men finnes det et gjennomførbart og tydelig mandat for råd som skal jobbe med tunge, kompliserte saker? Er det sørget for tilgang på ressurser og økonomi nok som gjør det mulig å opptre forsvarlig i møte med menigheter, ledere og mennesker i dype tragedier, konflikter, og traumer? Fravær av kvalitet kan nemlig resultere i fatale negative konsekvenser og menneskelige tragedier, i stedet for hjelp.

Hvordan bryte den øredøvende stillheten?

En del innspill til Korsets Seier de siste ukene har gitt signaler om at vi trenger å kvalitetssikre omsorgen for hverandre og våre relasjonelle ferdigheter oss i mellom. Det ville antakelig spart oss for mange konflikter, langvarige uholdbare tilstander, sårhet og ubekreftede antakelser. Hvor finnes omsorgsapparatet når en leder lider? Noen som ikke spør om hvem som har rett eller feil, men som tilbyr upartisk oppfølging i en tøff tid?

Det kan være behov for å heve kvaliteten på pinsefellesskapet når noen ryker ut for en storm. Hvordan bryte den øredøvende stillheten når en bror lider, og enhver er mer opptatt av å beskytte seg selv, enn å tilby en skulder? 

Mens vi gleder oss over spennende endringer og ordninger, bør vi også være ærlige om det som fortsatt har forbedringspotensiale. 

kommentarer


Anbefalte innlegg