Påskens mange følelser Hovedsak



Fra dyp fortvilelse til oppstandelsesfeiring.


FORFATTER: Katrine Tjomsland, ungdomspastor i Filadelfia Tromsø.

Påskehistorien er stappfull av følelser. La oss benytte anledningen til å reflektere over dem og snakke om dem, både i kirka, på påskeleir, på hytta og rundt middagsbordet!

Påskehistorien er selve klimakset i Guds store fortelling. Hovedpersonen er Jesus. Birollene er tildelt Simon Peter, Judas Iskariot, Pontius Pilatus og Maria Magdalena. Temaene og følelsene er mange. 

Har du stoppet opp og kjent på sjokket?

Selve kjernen i hele evangeliet, Guds frelsesplan, blir presentert for oss her: At Gud elsket oss så høyt at han sendte sin egen Sønn til oss, for å vise oss et perfekt eksempel på kjærlighet ved å ta på seg straffen vår og la seg spotte, pine og dø på et kors for alle våre synder. I stedet for oss. Og selvfølgelig den vanvittige «plot-twisten» hvor Jesus seiret over døden, sto opp fra graven og lever i dag! Og kronen på verket til slutt: At alle vi som tror på Jesus, og tror at dette har skjedd – vi skal ikke gå fortapt, men ha evig liv! (Joh 3,16).

Om du er en kristen så har du sikkert hørt denne historien før. Sannsynligvis ganske mange ganger. Du har kanskje hørt at på palmesøndag kom Jesus ridende inn i Jerusalem på et esel, mens folk viftet med palmegreiner og ropte «Hosianna». At på skjærtorsdag vasket Jesus disiplenes føtter og innstiftet nattverden, mens Judas Iskariot dro for å forråde Jesus for noen usle sølvmynter.

Har du satt deg inn i begeistringen, forventningene og håpet?

Du har kanskje hørt om hvordan Jesus ble arrestert og satt foran Rådet og de skriftlærde jødene. Hvordan Peter bannet på at han ikke kjente Jesus. Hvordan Pontius Pilatus motvillig dømte Jesus til å bli pisket og korsfestet på langfredag. Hvordan Jesus døde, ble lagt i graven, sto opp fra graven, overvant døden og viste seg for Maria Magdalena og noen andre kvinner på søndagen, og sendte disse kvinnene for å fortelle de gode nyhetene til resten av disiplene. 

Du har kanskje hørt alt dette, men har du tatt deg tid til å kjenne på alle følelsene? 

Har du satt deg inn i begeistringen, forventningene og håpet som disiplene og alle andre som fulgte etter Jesus sikkert hadde på palmesøndag? Nå skulle det bli andre boller! Nå skulle Jesus ta over makten – og så skulle alt bli bra! Hosianna!

Har du tillatt deg å kjenne på forvirringen?

Har du tillatt deg å kjenne på forvirringen til disiplene når Jesus, som var Herren og læremesteren, degraderer seg selv til tjener, ved å binde forkleet rundt livet og vaske disiplenes føtter på skjærtorsdag? Eller når Jesus like etterpå sier at «en av dere som spiser med meg, skal forråde meg» (Mark 14,18b), og videre sender brød og vin rundt bordet og sier til dem: «Ta, et! Dette er min kropp» (Mark 14,22b) og «dette er mitt blod» (Mark 14,24)? Jeg hadde tenkt: «Hva? Hva i all verden er det som skjer her nå?»

Har du stoppet opp og kjent på sjokket, sviket og sinnet som disiplene og Jesus må ha følt overfor sin venn, Judas, da han kom med øversteprestene og vaktene, og de arresterte Jesus i hagen? Hva med fortvilelsen og smerten og sorgen de må ha følt når Jesus ble pisket og slått, hamret på et kors og pint til døden, uten skyld? For ikke å snakke om Jesu uutholdelige smerte da han hang der? Jeg tror det ga seg uttrykk i gråt og fortvilelse og et rungende «nei!»

Har jeg trodd på en løgn? Var alt dette forgjeves?

Har du noen gang stoppet opp og tenkt på tomrommet, skuffelsen, håpløsheten, savnet og sorgen disiplene må ha følt på lørdagen? «Hva nå? Har jeg trodd på en løgn? Var alt dette forgjeves? Har jeg virkelig forlatt fast jobb, familie og venner og brukt de tre siste årene på ingenting? Skal jeg også dø nå? Hvor er du, Gud? Har du forlatt meg for alltid?»

Har du tillatt deg å feire oppstandelsen på søndagen, feire livet, feire at Gud har vunnet – og at vi er fri? 

Kjære pastor, forkynner og leder på påskeleir. Kjære foreldre, besteforeldre og forbilder: Min bønn denne påska er at vi benytter muligheten til å fortelle historien om Jesus og korset, og samtidig reflektere over, og snakke sant om alle områder av livet – på godt og vondt. 


kommentarer