Ansvarlig redaktør i KS, Anne Gustavsen. Leder

Et dypere liv med Gud er målet for all bibelsk meditasjon.


Vår støyende hverdag er full av distraksjoner som gjør det vanskelig å finne den stillhet og ro som trengs for å komme dypere inn i det rike livet Gud har for oss. Resultatet kan bli et overfladisk og erfaringsfattig kristenliv, der troen sitter i hodet, men ikke fester seg i hjerte og sinn.

Midt i en virkelighet der informasjonen flommer over oss hele døgnet, registrerer vi et desperat behov for å høre fra Gud og bli forvandlet i hans nærvær, uten å bli avbrutt. 

Bibelens forfattere var udiskutabelt opptatt av meditasjon som en av de sentrale åndelige disipliner, på lik linje med faste og bønn. Nærmere 60 ganger finner vi i Skriften ord som beskriver meditasjon i forbindelse med blant annet å lytte til Guds ord, reflektere over hva Gud gjør, og grunne på hans lov. Alle disse skriftordene peker på at å være i Guds nærhet fører til forvandling i liv og gjerning. 

Kristen meditasjon dreier seg om å høre Guds stemme, ydmyke seg innfor hans ord og fylle sinnet med Guds tanker

I sin bok «Veier til glede», der Richard Foster skriver om de åndelige disipliner, tar han et tydelig oppgjør med misforståelsene som gjør at mange blander meditasjon som stammer fra Østens religioner med kristen meditasjon. «I realiteten står disse to ideene så langt fra hverandre som det er mulig å komme», skriver han. 

Det er den kristne meditasjonens fokus på lydighet og trofasthet til Gud som skiller den tydeligst fra østlige og sekulære meditasjonsformer, påpeker forfatteren. Mens kristen meditasjon dreier seg om å høre Guds stemme, ydmyke seg innfor hans ord og fylle sinnet med Guds tanker, har Østens meditasjon fokus på det motsatte; å tømme sinnet. 

Østlige meditasjonsformer peker på nødvendigheten av å bli adskilt fra verden og miste sin egen personlighet og individualitet, for å smelte sammen i et kosmisk sinn. Det finnes ingen Gud å koble seg på eller å høre fra. I sterk kontrast til dette er målet for kristen meditasjon å koble seg enda sterkere og dypere på Gud og dermed oppnå indre helhet ved å gi oss selv til Gud frivillig.

Slik meditasjon vil aldri gjøre oss virkelighetsfjerne.

Å ta et skritt til side i stillhet og refleksjon i Guds nærhet vil alltid føre til et dypere og rikere liv med Gud, som igjen vil lede til et mer fruktbart kristenliv i møte med verden. Slik meditasjon vil aldri gjøre oss virkelighetsfjerne, men heller istandsette oss til å leve i verden med en sterk forankring i nært kjennskap med Gud.

Salme 119,97 sier:

«Hvor høyt jeg elsker din lov! Jeg grunner på den hele dagen.» Videre viser salmen hva resultatet blir av å meditere over Guds ord: «Jeg holder føttene borte fra onde veier så jeg kan ta vare på ditt ord. Jeg viker ikke  fra dine lover, for du veileder meg» (v. 101–102).

Gud taler og er kontinuerlig nær, men han trenger at vi legger til rette så han kan snakke med oss. Denne nærheten til det guddommelige er en rettighet vi har fått som åndelig presteskap, der Gud ikke lenger bare taler til noen få utvalgte, men der vi alle har rett til å tre inn i det aller helligste og samtale med den levende Gud. 

kommentarer


Anbefalte innlegg