Bygger bro mellom barnedåp og troende dåp Disippel

– Det bør være mulig anerkjenne andres dåp uten å endre egen dåpspraksis.


Tekst: Anne Gustavsen
Foto: Beate Willumsen

Det sa professor i systematisk teologi ved Menighetsfakultetet, Terje Hegertun, da han foreleste om temaet «Døpt til å være en kropp. Åndens enhet i gjestfrihetens hus» i Norges Kristne Råds rådsmøte torsdag formiddag.

Dermed utfordret han gjendåpens dilemma.

– Hva kan vi tenke sammen om rundt dåpen på tvers av kirkesamfunnene? spurte Hegertun og pekte på dåpen først og fremst som en teologisk bekjennelse til Kristi død og oppstandelse, ikke en inngangsport til et kirkemedlemskap.

PORTRETT: Pinsevenn med alle

Forenes i tro på Jesus

– Begge dåpsformer må kunne forenes i at det skal lede til tro på Kristus og etterfølgelse av ham, sa Hegertun.

Han understreket også at troens liv ligger mellom dåpshandlingen og graven, ikke i selve dåpshandlingen.

Vi er «døpt til å være én kropp», selv om vi er mange kirker.

– Vi må ikke sette andres dåpspraksiser i forlegenhet, men heller i anerkjennelse at dåpen skal være enhetsskapende, og at begge dåpsformer har sine sterke og svake sider, sa Hegertun i sitt foredrag.

Han uttrykte glede over at det idag pågår en mer respektfull dialog kirkesamfunnene imellom rundt disse spørsmål, i motsetning til tidligere tiders angrep på hverandre.

– Jeg har inntrykk av at det i dag er mer vilje til dialog i dag, sa Hegertun.

HEGERTUN: Første pinsevenn i Norge med professortittel i teologi.

Ugyldig?

– Hele den globale kirkes enhetskarakter gjør at det i framtiden blir krevende for én kirke å opprettholde påstanden om at dåp utført i en annen, anerkjent kristen søsterkirke kan karakteriseres som ugyldig. For vi er «døpt til å være én kropp», selv om vi er mange kirker. Dette vil markere at kirken representerer Åndens enhet i gjestfrihetens hus.

Hegertun påpeker at dåpen skaper en identitet i Kristus, men også med andre troende, for den som er ett med Kristus er også ett med hans folk.

ANDREAS HEGERTUN: PYM kan få en mer aktiv rolle i Pinsebevegelsen.

– Å uttrykke en felles forståelse og en gjensidig anerkjennelse og ansvarsforpliktelse er ikke det samme som å ha et samstemt syn i alle deler. Det siste tror jeg knapt er mulig. Men kan man derimot oppnå å se en indre, saklig sammenheng for hva dåp handler om i den kristne kirke i stort. Det bær kunne være et rimelig resultat av den teologiske imøtekommenhet som økumeniske dialoger over mange tiår har greid å skape.

Foredraget ble etterfulgt av en samtale rundt temaet.

kommentarer