«Jeg er stolt av troen min» Møtet med Gud

Lovsanger og pinsevenn Victoria Skjortnes (19) spilte «Tyra Lind» i NRKs krimserie «Monster».


Tekst: Marit Joys Wigart

Egentlig var det en impuls-greie. Jeg var med i en Facebook-gruppe med skuespillere, og en dag skrev de at NRK søkte en person til en ny serie.

Korsets Seier treffer Victoria på Jordbærpikene på Mosseporten kjøpesenter. Hun har samlet de lyse korketrekkerne i en hestehale, og i hendene holder hun en kopp svart kaffe. De isblå øynene glitrer av entusiasme når hun forteller.

– Så jeg sendte inn noen bilder av meg selv og ble innkalt til audition. Og så fikk jeg rollen.  

Det var litt kjedelig å dø så tidlig.

Ros av NRK

Victoria visste lite om serien på forhånd. Bare at det var en ny dramaserie, flere kjente norske skuespillere skulle delta, og NRK satset stort. I dag har tv-serien «Monster», spilt sin siste episode og har blitt kjent i Europa siden manuset vant prisen European Script Awards. Serien er dessuten blitt solgt til den amerikanske tv-kanalen Starz.

– Jeg spilte Tyra Lind. Hun var ei ung jente som kom fra en kristen bakgrunn, men jeg synes det er ille å kalle oppveksten hennes for kristen. Det liknet mer på en sekt, mener Victoria, som overhodet ikke kan identifisere seg med verken Tyras personlighet eller religiøse bakgrunn. 

MØTET MED GUD: Datteren som vendte hjem

– Hun har levd i et lukket miljø, med veldig kontrollerende foreldre. Hun har for eksempel ikke fått lov å ha verken mobiltelefon eller datamaskin. Til slutt rømmer hun hjemmefra. Egentlig synes jeg hun er en ganske sprø skikkelse, sier Victoria. 

Allerede i første episode dør Tyra. 

– Det var litt kjedelig å dø så tidlig, da, ler Victoria. 

Likevel skrev NRK at Tyra var nettopp den karakteren mange ville huske når serien tok slutt, og at rollen var med på å legge premisset for hele serien. 

MØTET MED GUD: Frelst via tv-en

Alle var like viktige

Victoria, som alltid har vært fasinert av teater og skuespill, forteller at erfaringen var både morsom og lærerik.

– Det var moro å få innblikk i et miljø jeg aldri har vært borti før, og veldig gøy å spille. Dessuten ble jeg fasinert over hvordan de verdsatte hver oppgave på settet. De lærte oss at ingenting var mer eller mindre viktig enn noe annet. Selv om det var skuespilleren folk så på skjermen, så var det så utrolig mange mennesker bak kameraene, som var like viktige. Og da…

Victoria lyser opp i et smil, svinger fram en arm over bordet og knipser: 

– Da vet du, da tenkte jeg at jeg kunne trekke en parallell til menighetsarbeid: At vi er alle lemmer på samme legeme og alle er like viktige. Tenk om vi kristne kunne tjene Gud med den samme tanken; at alle er like viktige og verdifulle, uansett om oppgaven vi gjør er synlig, eller mer skjult. Og at vi ikke kritiserer noen, men setter like stor pris på alles bidrag.

Jeg tror alle visste at jeg var kristen. Jeg er stolt av troen min.

Jesus på laget

Menighetsliv og troen på Jesus har definert Victorias liv så lenge hun kan huske.

– Både mamma og pappa er predikanter. Helt fra jeg var liten fikk jeg være med pappa da han talte på konferanser, særlig til Latvia. Der fikk jeg se Guds kraft i aksjon og mange mennesker ble helbredet. Derfor har det overnaturlige har alltid vært normalt for meg.

Victoria var ikke mer enn fem år da hun sa til faren, Asbjørn, at hun ville bli døpt i Den Hellige Ånd og tale i tunger hun også. Der, hjemme i stua, ble hun åndsdøpt, og det nye språket strømmet ut fra barnemunnen. Victoria ler og forteller at hun var så stolt over å være kristen at hun pleide å lese høyt for de andre elevene i klassen fra barnebibelen sin.  

– Men en periode tidlig i tenårene tok jeg litt avstand fra Gud. Ikke fordi jeg tvilte, men fordi jeg begynte å bli ertet for troen min, var usikker på meg selv og var ikke så brennende, sier Victoria.

Den saken forandret seg for øvrig da foreldrene hennes oppmuntret henne til å gå på Tentro i Zoé-kirken i Fredrikstad.

– Der fikk jeg kristne venner og valgte å døpe meg. Det var stort. Nå er jeg like stolt over troen min som jeg var da jeg hadde høytlesning fra Bibelen for vennene mine på barneskolen, ler Victoria.

MØTET MED GUD: Cecile ble frelst via Youtube

Styrke å ha troen

Hvis det var noe som var krevende under innspillingen av «Monster» så var det åpningsscenen.

– Tyra prøver å skremme venninnene sine med å fyre av et skudd fra en hagle. Jeg tror hun gjør det for å få respekt av dem, og samtidig er hun litt gal, vil jeg si. Kanskje fordi hun har vært undertrykt av foreldrene sine så lenge, og ikke har hatt frihet til å være den hun egentlig er, undrer Victoria.

Selv om det bare var et løsskudd, opplevde Victoria scenen som nifst ekte. Dessuten bidro stemningen og alle følelsene hun skulle leve seg inn i, til at det hele virket veldig virkelig.  

– Det er undervurdert hvor mye det krever å leve seg inn i følelsene til karakteren man spiller. Det var kjempeslitsomt, og jeg var helt kjørt etterpå. Da var det godt å ha med Jesus, ha min identitet i ham og kjenne at han styrket og hjalp meg. 

Jeg er normal og at med Jesus i hjertet har jeg ikke masse hindringer.

Deler evangeliet

Victoria innrømmer lattermildt at det hendte mer enn en gang at hun ble starstruck sammen med de kjente skuespillerne som Bjørn Sundquist, Ingvild Holte Bygdnes, og Jakob Oftebro. Men å stå for troen sammen med dem, var ikke noe problem.

– Jeg tror alle visste at jeg var kristen. Jeg er stolt av troen min, smiler Victoria, som blir glad hver gang hverdagen byr på muligheter der hun kan vitne om Jesus.

– Vi har jo verdens beste budskap å komme med, så da må jeg jo dele det, smiler hun. 

Under innspillingen av Monster ble det ikke så mange sjanser til å snakke om Jesus, men hun håper at hun har pekt på Jesus likevel. 

– Jeg håper at det at jeg var med i serien viser at ja, jeg er kristen, men jeg er normal og at med Jesus i hjertet har jeg ikke masse hindringer, men stor frihet. Jeg tror mange har blitt møtt med en fordømmende kristendom. Jeg ønsker å vise folk at Jesus er bare god og at det ikke handler om religion, men en relasjon. At vi ikke må ta oss sammen for å komme til Gud, men at vi kan komme til ham som vi er, smiler Victoria. 

MØTET MED GUD: Heidi ble funnet på et barnehjem i Bangkok

Spiller gjerne mer

Victoria er ikke i tvil når det blir spørsmål om hun kunne tenke seg å fortsette med skuespill.

– Det vil jeg gjerne. Men jeg er veldig glad i å snakke, så i så fall vil jeg helst ha en rolle der jeg får lov å snakke litt mer, og slipper å spille død, ler Victoria. 

– Og så ville jeg gjerne spille en karakter som fremmer gode, positive verdier, da, legger hun til. 

Ellers har hun allerede lagt en plan for de neste fem månedene etter at videregående er ferdig. 

– Da reiser jeg på Disippeltreningsskole med Ungdom i Oppdrag til Mazatlán i Mexico. Det var også litt på impuls. Jeg var litt skolelei og tenkte at da tar jeg meg en tur til Mexico og så meldte jeg meg på. Mamma og pappa fikk først litt sjokk, men de støtter meg fullt ut, avslutter Victoria med en trillende latter.

(Artikkelen ble først publisert i Korsets Seier i 2017)

kommentarer