KS 45 2013 Samtalen Hovedsak

Etter en samtale med den øvrige ledelsen i United, Malmø, har Magnus Persson sagt opp sin stilling.


Tekst: Ane-Marthe Hop-Hansen
Foto: KS arkiv

Søndag ble menigheten informert om at Persson sier opp sin stilling i menigheten han selv var med og plante for rundt 20 år siden.

– I praksis har han allerede sluttet hos oss, sier United Malmøs virksomhetsleder, Camilla Moberg, til svenske Dagen.

I et brev som har blitt sendt til alle medlemmene skriver ledelsen i United at Persson opplever at han ikke har menighetens fulle tillit, og at han derfor ønsker å ta et steg tilbake.

Usunne trekk

Under søndagens medlemsmøte kom det fram at ledelsen har fått historier fra ansatte og andre medlemmer om problemene. Ledelsen skriver videre i brevet at det har vært en positiv utvikling de siste årene, og at man har ønsket å ta avstand fra usunne trekk i lederskapskulturen. Det beskrives også at menigheten har vært på en endringsreise mot en stabil teologisk grunn.

Samtidig har den omfattende prosessen med å bygge en kultur over så mange år hindret menigheten fra å gå videre, skriver man.

Persson ble nylig ordinert til prest i Svenska kyrkan. I januar gikk han ned til halv stilling i United, Malmø, for å jobbe som inspirator på nasjonalt nivå for EFS, en lavkirkelig vekkelsesbevegelsen innenfor Den svenske kirken.

Magnus Tunehaug kommer til å forbli prest i menigheten. I tillegg vil et operativt lederteam ivareta lederfunksjonene sammen med styret.

Menigheten kommer også til å bli invitert til samtalekvelder om framtiden.

«Som styre ønsker vi at tiden framover skal gjennomsyres av nåde, gjenopprettelse, tilgivelse og forsoning. Be om helbredelse og gjenopprettelse for relasjoner i vår forsamling, og at sår blir lekt», skriver ledelsen i brevet.

Fra party til Luther

Menigheten United har de siste årene gått fra å være en trendy kirke med unge mennesker, mye latter under prekenen og høy musikk, til å bli en reformatorisk og luthersk forsamling med liturgi, opplesing av bønner og veksellesing. 

Magnus Persson har besøkt Norge mange ganger, han har talt på U-festivalen på Hedmarktoppen og undervist på Bibelskoler. Han er kjent for å ta i bruk nye virkemidler for å nå mennesker med evangeliet, og United ble et trekkplaster for mennesker som ikke ville gå i en vanlig kirke.

Kirken ble etter hvert kalt for «Partykirken», og i 2016 fortalte Persson til svenske Dagen at de brant for å gjøre Jesus kjent.

– Vi var klare for å gjøre nesten hva som helst, bare det kom folk. Så forsøkte vi å formidle Jesus gjennom det, sa han.

Etter hvert kom kritikken. Den gikk ut på at United hadde dratt det for langt, og at det ikke lenger var en kirke. Menigheten tolket det som noe positivt når deres ikke-kristne venner kom og sa at United ikke var som en kirke i det hele tatt.

– Der ble det synlig hvor lite grunnfestet vi var i vår teologi, og hvor lite tillit vi hadde til evangeliet. Litt sånn at «Gud trenger nok vår hjelp, vi må «pimpe» opp evangeliet ettersom ingen tror på Gud.» Det skulle være så lett tilgjengelig som mulig, fortsatte han.

Et avgjørende øyeblikk

I ettertid har han gitt uttrykk for at de showliknende gudstjenestene også kunne være en fare.

– Former er ikke nøytrale. De er bærere av sitt gitte innhold. Først former vi former, men så former formene oss. Formene kan enten forsterke eller motvirke budskapet. Vi må spørre oss om hvilken type kristne former våre former oss til på lang sikt.

I 2008 var United på toppen. En voksende kirke som stadig tok imot nye mennesker. Under en samling satt Magnus Persson foran og så på noen vitnesbyrd som ble vist på storskjerm. Han ble ille berørt da han la merke til at alle som vitnet takket United, ikke Jesus. «United forandret meg…» «Da jeg kom til United…»

– Jeg kjente at Gudsfrykten kom over meg. Flere vitnesbyrd, og nesten ingen nevner navnet Jesus. Pang! Det var ett av flere avgjørende øyeblikk. Mens alle andre jublet og skrek rundt meg, ville jeg bare forsvinne.

Satt og ropte

Det ble begynnelsen på en omvendelsesprosess som begynte med bønn og bibellesning. Tidlig på søndag, før det vanlige møtet, la de til et ekstra bibelstudium der de gikk gjennom Første Korinterbrev vers for vers. Persson beskriver at United manglet substans og stabilitet. Han begynte å søke dypere i teologien og i kirkehistorien. De stilte spørsmål om hva tro, kirke og gudstjeneste er, og de gikk tilbake til grunnleggende troslære.

– Det var en utrolig reise. Vi fant bortglemte skatter og gjemte rikdommer. I den sammenheng jeg ble formet, hadde disse tingene blitt holdt borte fra meg fordi man betonte andre ting.

Han beskriver at United søkte etter en fast grunn under føttene, og da landet de i reformasjonen.

Det ble omveltende for ham å lese Luther.

– Jeg satt og ropte hele tiden. Det var det beste jeg hadde lest! Det var evangeliet.

Død tilbedelse

Når han ser tilbake på troen han hadde før disse oppdagelsene, mener han at han trodde på en blanding av lov og evangeliet, og at det var et større fokus på den kristne enn på Kristus. Han mener at det var en større betoning på hva den kristne skal gjøre for Gud enn på hva Gud i Kristus har gjort for menneskene.

Han beskriver at liturgien har blitt en livbøye som drar ham til evangeliets kjerne.

– Alle kirker har en gudstjenesteform, uavhengig om de kaller det liturgi eller ikke. Det er vår tilbedelse som kan være død eller levende. Liturgien setter oss på sporet der Kristus kommer oss i møte.

Han mener også at frikirkeligheten er avhengige av hjertets spontane tilbedelse og bønn.

– Vi ønsker så gjerne at den skal være ærlig og autentisk, innenfra og ut. Men hvis vi skal være ærlige med vårt hjertets tilstand trenger vi en gudstjeneste som kommer utenfra og inn. Liturgien legger Guds levende og skapende ord i min munn, gjennom dens bønner og bekjennelser. Jeg behøver ikke ta Guds nærvær ned gjennom min bønn, men gjennom liturgien er det Gud som drar meg inn i sitt nærvær.

For ett år siden ble det klart at United Malmø ble en del av Svenska kyrkan, og ikke lenger er en pinsemenighet.

United Malmø har søkt om assosiativt medlemskap i Pinsebevegelsen i Sverige, som skal ta stilling til søknaden i mai. Leder for Pingst, Daniel Alm, har uttalt at en del pinsevenner kjenner sorg over at tidligere pinsepastorer blir prester.

kommentarer