Vi skal alle dø Hovedsak

Men som kristne kan vi ha et avslappet forhold til døden.


PASTOR I MOSAIC TRONDHEIM: Sheila Burns Lykkås

Vi mennesker må forholde oss til død i alle mulige former. Besteforeldre dør av alderdom, folk vi kjenner dør for tidlig, ufødte kan dø i mors mage og media melder om død. Noen dør vakkert, noen dør sjokkerende og noen dør urettferdig. Likevel, vi skal alle dø.

For oss er livets slutt nemlig begynnelsen på livets håp.

Jeg gikk gjennom den vakre gågata vår for litt siden, og tenkte på at den så omtrent likedan ut for hundre år siden som i dag. Tiggere, gatemusikere og handelsboder omkranset av butikker, kafeer og kirka i enden av gata fantes da og er her nå. Og om noen år til ville den framstå nesten helt likt som i dag. Hver enkelt person som passerte meg ville umerkelig bli erstattet slik at gata så omtrent lik ut. Om litt er fortsatt Nordre gate den samme, med like mye folkeliv, men alle vi som går på den i dag, vil være døde og helt andre vil leve på den.

Jeg mener ikke å «grøsse til» dagen din, snarere tvert imot.

Den som følger Jesus har nemlig grunn til å ha et underlig og noe avslappa forhold til døden. Vi vet noe som er verdt å holde fram. For oss er livets slutt nemlig begynnelsen på livets håp; evig liv. Den som tror på Jesus, trenger ikke å akseptere døden uten dens motsvar, nemlig oppstandelse og evig liv! Jesus sier: «Den som tror på meg, skal leve om han enn dør!» Den dagen vi dør får vi leve videre!

LYKKÅS: Vårt livsproskjekt er ikke for oss selv

Helbredelse for syke

Guds ord gir oss løfter om legedom, velsignelse og gjerne også et langt liv. Hvis man blir syk skal man ikke lete lenge før man hører Mesterens stemme rope fra Skriften: «Jeg vil!» (helbrede deg).

I frykt for å dø fra sine elskede, fra sine planer og visjoner eller rett og slett fra meningen med sin egen eksistens, er det fantastisk godt å kunne ha Bibelens trøstende ord å støtte seg til. Bønnegrupper dannes og det ropes til Gud om legedom for mange syke kristne akkurat i dag. Jeg kjenner flere som kan vitne om fantastiske bønnesvar, og selv har jeg kjent legedommen på kroppen i det jeg ble reist opp fra en bilulykke og fikk leve videre.

Jeg var 18 år og svært hardt skadet. Første bil til ulykkesstedet inneholdt et pastorpar som ba for meg og siden besøkte meg mens jeg lå i koma. Folk ba for meg i menigheter over hele Skandinavia. Jeg våknet, frisknet til og lever fortsatt mitt liv her på planeten. Ingen kan bevise det, men jeg tror at Gud rørte ved meg.  

Paulus argumenterer for at den troendes død er langt mer liv enn det livet vi lever her og nå.

Når en kristen dør

Noen opplever at helbredelsen ikke skjer. Skriften åpner for den muligheten også, og i selveste troskapitlet i Heb 11 står det krystallklart at troens folk opplevde ulike svar på sine bønner.  I Dan 3 finner vi tre som har skjønt det:

Daniels venner var truet på livet og svarte kongen som truet dem: «Vår Gud, som vi tjener, er mektig til å frelse oss.» Og så kommer det: «Men hvis ikke…» så rokket det verken ved deres tro eller Guds storhet. Vi får altså stole på Guds løfter for det livet vi nå lever, og proklamere at Gud kan! Men om helbredelse ikke skjer, beholder vi fortsatt troen, hvilen og tryggheten i Gud.

LYKKÅS: «Jeg har ingenting å lære bort»

Oppstandelseslivet

Skriften viser oss at livstørsten ikke bare skal gjelde dette jordiske livet. Nei, tider kan måtte leves der håpet om himmel må være vel så virkelig for oss. Som kristne vet vi noe mer enn det vi kjenner og kan erfare. Troslæren vår gir visshet, og viser at vi ikke skal være redde for døden. Vi kan vite fordi vi tror; at det virkelige livet er oppstandelseslivet!

Apostelen Paulus følte at han kunne velge, og forteller oss at livet etter døden er å foretrekke. Han argumenterer for at den troendes død er langt mer liv enn det livet vi lever her og nå.

Jesu disipler har et helt underlig forhold til døden.

Et sted å leve

Jesus valgte selv å gå til sin Far i stedet for å leve videre i samme form. Han gikk for å gjøre klart et sted for sine venner etter som de en etter en entret nærværet med Jesus, vårt liv. Himmelen er hjemlandet vårt, og der lever vi smilende og med tørkende tårer.

Inntil videre vil Gud gi trygghet og fullføre verket i oss hver dag. Han vil være til stede enten vi er syke eller friske. Når vi skal dø kan vi hvile i Guds farsarmer og stole på ham. Og så, en dag, begynner oppstandelseslivet! Jesu disipler har et helt underlig forhold til døden. Det beste ligger nemlig alltid foran.

kommentarer