Kontroll over døden blir et krav Nærbildet
Lege og forsker Morten Magelssen mener det er ironisk at kravet om dødshjelp kommer i vår tid. 

Tekst: Ane-Marthe Hop-Hansen
Foto: KS arkiv

– 2. februar publiserte Dagbladet en artikkel der nå avdøde Inger Staff-Poulsen forsvarte aktiv døds-hjelp. Hva slags inntrykk gjør denne historien på deg? 

– Det gjør inntrykk, og ingen kan forbli uberørt av en slik historie. Også et prinsipielt standpunkt mot dødshjelp, slik jeg har, må tåle konfrontasjon med virkeligheten. 

– Hun skylder på religion for at aktiv dødshjelp ikke er lov i Norge. Hva tenker du om det? 

– Det er ikke sant. Det er tverrpolitisk motstand mot legalisering, og den motstanden går på tvers av ideologi og religionstilhørighet. Det er bare FrP som har dette i sitt program, og heller ikke de gjør noe aktivt for legalisering. I en undersøkelse blant norske leger ga opptil 31 prosent sin tilslutning til dødshjelp i visse situasjoner. Et flertall er imot, og det gjelder uavhengig av religiøs tilhørighet. 

Samtalen må ikke basere seg på enkelthistorier.

– Overlege Morten Horn kritiserte Dagbladets dekning og mente at den var ensidig. Frykter du for den offentlige samtalen rundt aktiv dødshjelp? 

– Det som er sikkert, er at samtalen ikke må basere seg på enkelthistorier. Den må løfte opp prinsipielle argumenter, og det opplever jeg at den langt på vei gjør. Når politikerne da har landet på at de ikke vil legalisere dette, er det fordi de er overbevist av de gode argumentene imot. En dødshjelpslov vil ha store samfunnsmessige følger, særlig for mennesker som lider og opplever at de ligger andre til byrde. De vil trolig kunne oppleve et press om å velge dødshjelp. 

– Skjønner.

– Et annet argument er utviklingen i de landene som har legalisert dødshjelp. Vi ser at det som begynte som et tilbud i ekstreme unntakstilfeller, nå har blitt langt vanligere. Statistikk fra Oregon viser at det er helt andre forhold enn uutholdelig lidelse som begrunner dødshjelp. Frykt for tap av autonomi og for å ligge andre til byrde er særlig framtredende grunner. Kroppslig lidelse kommer langt ned på lista. Aktiv dødshjelp selges inn som et tiltak for de som lider uutholdelig, men ender opp med å bli et tilbud særlig for personer som har stort behov for kontroll, også over den siste delen av livet. 

En lov fra staten Oregon er kroneksemplet, der de som har under seks måneder igjen å leve kvalifiserer for dødshjelp.

– Hva er det som er vanskelig med et lovverk som skal legalisere aktiv dødshjelp? 

– Det er vanskelig, trolig umulig, for en dødshjelplov å være både entydig, rettferdig og forsvarlig. Det er ikke mulig å gi en tilstrekkelig presis lov som gir klare føringer både for lege, pasient og rettssystem om hvem som skal få og ikke få. Hvis man innfører en slik lov, kommer den til å forskjellsbehandle og ikke være rettferdig. Oregon er kroneksemplet, der de som har under seks måneder igjen å leve kvalifiserer for dødshjelp. Men det finnes mennesker med kroniske sykdommer som lider, men som ikke kvalifiserer til dødshjelp fordi de har lengre tid igjen å leve. Oregon-loven har altså en innebygd urettferdighet. Forsvarligheten er vanskelig å ivareta fordi de få kontrollmekanismene som finnes ikke kan sikre at loven ikke blir misbrukt.

– Staff-Poulsen argumenterer også med at dyr som lider blir tatt med til dyrlegen og avlivet, og at det blir sett på som det mest humane å gjøre. Dermed mener hun også at dette bør gjelde for mennesker. Hva tenker du om det? 

  • Les svaret og resten av intervjuet. Kjøp eAvis her.
  • Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her.

kommentarer