oznor Hovedsak

Tidligere statsminister Kjell Mange Bondevik åpnet årets lederkonferanse Led 19.

Tekst: Karl Andreas Jahr og Deborah Selbekk Lunde
Foto: Karl Andreas Jahr

Torsdag ettermiddag kom det storfint besøk til Led 19, Pinsebevegelsens årlige lederkonferanse.

Tidligere statsminister og KrF-leder Kjell Magne Bondevik hilset ledere i Pinsebevegelsen velkommen til årets konferanse med forsonende ord:

– I himmelen er det verken pinsevenner eller lutheranere. Der er vi alle kristne, innledet Bondevik.

– Men jeg er også glad i pinsen, føyde han til.

Åpen om tro og depresjon

Under åpningstalen viste Bondevik en personlig side. Han snakket om troen i oppveksten, og rollen som kasserer og leder i Norges kristelige student og skoleungdomslag.

71-åringen fortalte også om bibelgruppen som han prioriterte høyere en de fleste politiske oppgaver, selv som statsminister.

– I vanskelige politiske situasjoner sukket jeg ofte til Gud om hjelp, minnes Bondevik om tøffe perioder i politikken.

Den tyngste perioden var kanskje den mest kjente depresjonen i Norges politiske historie. Til NRK-programmet «Da vi styrte landet», som er samtale mellom de gjenlevende statslederne i Norge, snakket Bondevik om dette:

«Jeg kom inn i en ond sirkel. Problemene kvernet rundt i hodet både dag og natt. Søvnløsheten gjorde meg trøtt og sliten, og etter hvert kjentes det som om det oppsto «vegger» i hodet. Jeg ble mer og mer fraværende og mistet konsentrasjonen. Uro ble til angst, og til tider følte jeg meg handlingslammet. Jeg hadde en følelse av å være helt verdiløs. Alt ved livet var mørkt. Nesten meningsløst. Jeg nærmet meg et punkt der livet ikke var verdt å leve».

Til Led 19 åpnet Bondevik opp om troen i denne prosessen.

– Min tro opplevdes vanskelig og fjern. Jeg trengte andre til å be på vegne av meg selv i den perioden fordi jeg ikke orket selv.

PRØV KS: I neste ukes papirutgave snakker Bondevik åpent om denne reisen, og tar et oppgjør med kristne miljøers lettvinte forhold til depresjon.

Unngikk stempel

I til sammen syv år satt KrF-er Bondevik som statsminister i Norge. Likevel ble han aldri stemplet som en mørkemann. 

– Jeg har sluppet mørkemann-stempelet, sier Kjell Magne og tar en bit av sjokoladebaren. Det skiller ham fra andre fremtredende KrFere som Dagfinn Høybråten og Kjell Ingolf Ropstad som begge har fått kallenavnet slengt etter seg gjentatte ganger gjennom sin karriere. 

– Jeg har aldri lagt skjul på hvem jeg tror på. Men jeg har prøvd å være meg selv. Jeg er glad i livet og har aldri vært redd for å vise det. Enten det var å spille fotball eller ta seg en sigar. Jeg var meg selv. Og det var kanskje folkelig, spør han. 

Bondevik mener samtidig at kristne er altfor lite synlig i den offentlige debatten, og han tror mørkemann-stempelet er med på å forsterke frykten for det offentlige rom. 

– Vi kristne er ikke flinke nok til å være synlige i samfunnet. Men samfunnsengasjement er også mer enn bare politikken. Det kan være noe annet enn å være politiker, som det å engasjere seg i en frivillig organisasjon eller i menighetsliv, sier den tidligere statsministeren til Korsets Seier. 

I neste ukers portrett tar Bondevik et oppgjør med kristnes lettvindte forhold til depresjon.

kommentarer