På kne for Gud

I dag ret­tes spørs­må­let til oss, om å bøye kne for Jesus.

Bønne­tje­nes­ten er vik­tig i Guds me­nig­het, og mange vil huske at det tid­li­ge­re var al­min­ne­lig å bøye knær­ne når man var sam­let til bønn. Slike bønne­sam­lin­ger blir dess­ver­re sta­dig sjeld­ne­re.

An­ders Hov­den sier, «På kne fram­for Gud i Jesu namn, me byr­jar med bøn vårt yrke. Me tren­gjer oss inn i Fa­ders famn og hen­tar oss mod og styr­ke. Me hen­tar oss ljos på all vår lei, om ti­de­ne tyk­kjest mørke».

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det for­tel­les om kei­ser Kon­stan­tin den store, som var den førs­te kei­ser som om­vend­te seg til den krist­ne tro, at han en gang be­trak­tet noen bil­led­støt­ter.

De fore­stil­te en rekke be­røm­te menn, som alle var frem­stilt stå­en­de. «Jeg øns­ker å bli frem­stilt kne­len­de,» be­mer­ket kei­se­ren, «for det er slik jeg har nådd fram til høy­het». Og slik er det frem­de­les.

Den som yd­mykt bøyer kne og ber i Jesu navn, vil Gud løfte opp til seg, slik at vi kan se og opp­le­ve hans frel­se. For det er den yd­my­ke Gud gir nåde! I Efe­ser­bre­vet ka­pi­tel 3 skri­ver Pau­lus at han bøyer sine knær for sin Far, og ber for sine at de må få kraft og styr­ke til å ta imot Jesus og at han må bo i deres hjer­ter.

«Der­for bøyer jeg mine knær for Far, han som har gitt navn til alt som kal­les far i him­mel og på jord. Må han som er så rik på her­lig­het, gi deres indre men­nes­ke kraft og styr­ke ved sin Ånd.

Må Kris­tus ved troen bo i deres hjer­ter og dere stå rot­fes­tet og grunn­fes­tet i kjær­lig­het.» Ef 3,14-17. I dag ret­tes spørs­må­let til oss, om å bøye kne for Jesus.