Lønn i himmelen Hovedsak / Nyheter

Benedicte Mella (35) sa opp jobben og gir tiden til det Gud vil. Det er stort sett bønn.

Av: Mai-Linn Strand / Ane-Marthe Hop-Hansen. Foto: Susanne Øy Tennfjord

– Jeg hadde satt av uka til årets høydepunkt, men så ble minstemann syk med RS-virus, bronkitt og oppkast, så jeg har vært hjemme og stelt med ham. Jeg har bare vært innom for å snike til meg en følelse av uka.

Hver januar i mange år har tidligere lærer på Bibelskolen i Filadelfia Oslo, Benedicte Mella, vært fast deltaker på det felleskirkelige arrangementet Bønn for Oslo. I år måtte livet som mamma gå foran. Og det er ikke det eneste som er annerledes i livet hennes dette året. 

Det har vært tårer involvert.

Nytt menighetsfellesskap

Etter å ha vært en del av Filadelfiakirken i Oslo i 16 år, har hun og mannen Gjermund samt deres tre barn, nå gått inn i det nyplantede fellesskapet Kollektivet. Det var et vanskelig steg å ta, for de føler seg fortsatt hjemme i Filadelfiakirken. 

– Det har vært tårer involvert, og rent teologisk er det ikke noen grunn til at vi går bort derfra. Vi ønsker oss ikke bort. Det er vel mer at vi føler oss kalt til noe annet, sier hun. 

I Kollektivet er ekteparet med i lederteamet, og de har huskirke hjemme hos seg. I tillegg møtes rundt 100 personer i Søndre Skøyen kapell annenhver søndag. 

Hun tilbringer også mye tid i Markus kirke på St.Hanshaugen. Der er det felleskristne bønneinitiativet «Day & Night» – et senter for bønn, lovprisning og barmhjertighet 24/7, som startet opp i fjor høst. Siden september har det vært bønn og lovsang i kirken hver morgen og kveld, men målet er en døgnkontinuerlig drift så snart en bærekraftig allianse er på plass. 

Selv om jeg hadde gode venner i nabolaget og i menigheten, var jeg til tider litt ensom.

Stunder på jenterommet.

Allerede da Benedicte var barn, oppdaget hun gleden av å bruke tid med Gud.

– På barneskolen var jeg den eneste jenta i klassen, så selv om jeg hadde gode venner i nabolaget og i menigheten, var jeg til tider litt ensom. Jeg søkte inn på rommet mitt, og der, alene i stillheten, kan jeg huske at jeg leste mye i Bibelen, skrev dikt til Gud og ba. Jeg føler meg veldig heldig som tidlig fikk erfare «det skjulte livet» med Gud.  

Fordi faren hennes var lærer og rektor, vokste Benedicte opp i Hedmarktoppen Folkehøyskoles «lærergate» på Hamar, og familien var aktive i menigheten Filadelfia, Hamar. 

– Fredagens ungdomsmøte var ukas absolutte høydepunkt. Vi hadde en veldig god ungdomsleder som skapte et fantastisk miljø og ga oss masse ansvar, og vi var «all in» i livet med Jesus. 

Støttende mann

Etter videregående skole flyttet Benedicte til Oslo for å gå på bibelskole i Filadelfiakirken Oslo (FBO), og i miljøet der har hun vært siden. Det var også der hun traff Gjermund. Hun ble bønneleder i Ungfila, engasjerte seg i Filadelfiakirkens bønnehus, og senere, som ansatt på Filadelfiakirkens Bibelskole, fikk hun ansvar for bønnefordypningen.

Et år bodde hun også i en bønnekommunitet, et slags moderne, pinsekarismatisk kloster, der hverdagen består av bønn og praktisk arbeid.  Hun trekker på smilebåndet når hun forteller om sin vei inn i kommuniteten. 

– Jeg hadde nettopp blitt sammen med Gjermund da jeg kjente dragningen til å ta et år der, men jeg turte verken å si det til ham eller noen andre…

  • Resten av artikkelen er forbeholdt våre abonnenter. Kjøp eAvis her.   
  • Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her.

kommentarer