Kroppen etter døden Kristenliv

Må vi egentlig begraves i vigslet jord?

Av: Deborah Selbekk Lunde. Illustrasjonsfoto: iStock

«Av jord er du kommet. Til jord skal du bli. Av jorden skal du igjen oppstå.»

Disse ordene leses av prester over hele landet under jordpåkastelsen i norske begravelser. Som kristne tror vi på legemets oppstandelse. Men hvor viktig er det at dette legemet begraves i vigslet jord? Har det noe å si om legemet kremeres, og hva mener Pinsebevegelsen om organdonasjon? 

Hellig jord

I Norge er alle kirkegårder vigslet. Det at bakken er vigslet vil si at en prest i Den norske kirke har utført et rituale på området.

I dette ritualet inngår blant annet høytlesningen av følgende ord fra Alterboken: «Herre, du evige Gud. Til deg overgir vi kirkegården hvor våre døde skal hvile, inntil du kaller dem fram på oppstandelsens dag (…) Ved Guds ord og bønn er det vigslet og helliget til Guds ære og hans menighets oppbyggelse. (…) Fred være over denne kirkegård til oppstandelsens dag!»

Kirkegården er fra gammelt av rammet inn av et gjerde for å markere området for vigslet jord og gravlagte mennesker som venter på den legemlige oppstandelse. Denne teologiske oppfatningen har formet norsk gravferdsskikker gjennom mange hundre år.

Utestengt fra kirkegårder 

I gamle dager var det svært viktig å bli begravet i vigslet jord. Unntaket gjaldt mennesker som hadde begått alvorlige lovbrudd. Drapsmenn ble gravlagt på retterstedet, mens mennesker som hadde begått selvmord eller andre alvorlige lovbrudd ble begravet utenfor kirkemurene. Dette ble gjort fordi man mente at slike syndere ikke fortjente å bli gravlagt på et hellig sted. I dag, derimot, har alle nordmenn, uavhengig av hva de har gjort eller tror på, rett til å bli begravet på en kirkegård.

Av de nær 40.000 menneskene som dør i Norge hvert år, blir nær 90 prosent gravlagt etter Den norske kirkes gravferdsseremoni, ifølge forskning.no. Cirka 10 prosent gravlegges i regi av andre tros- eller livssynssamfunn, i en privat gravferd, ved askespredning, eller uten gravferdsseremoni.

En kristens framtid er ikke avhengig av hvor man gravlegges.

– En fin skikk 

Øyvind Gaarder Andersen er høyskolelektor ved Høyskolen for Ledelse og Teologi i Oslo. Han er også styrerepresentant i Norges Kristne Råd, samt leder for Teologisk refleksjonsgruppe i Pinsebevegelsen. Andersen trekker fram at Bibelen ikke sier at mennesker må gravlegges i vigslet jord. 

– Det er en fin skikk at en gravplass vigsles av en prest, for eksempel. Det kan påminne om det kristne håpet. Men slik jeg ser det, er det på ingen måte noe avgjørende eller forpliktende ved det, forklarer høyskolelektoren. 

Han påpeker også at det mange steder i verden er umulig for kristne å bli begravet i vigslet jord. 

– En kristens framtid er ikke avhengig av hvor man gravlegges, slår Gaarder Andersen fast. 

– Tidligere trodde mange kristne at Jesus kom på kirkegårdene og hentet opp de døde. Har man gått bort fra denne forståelsen av oppstandelsen?…

  • Resten av denne artikkelen er forbeholdt våre abonnenter. Kjøp eAvis her.
  • Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her.

kommentarer