Et gjensyn med Pinsebevegelsens far Samtalen

T. B. Barratt snakker ut om falske ånder, alkohol blant kristne, og Pinsebevegelsens fremtid.

Tekst: Deborah Selbekk Lunde
Foto: Privat

Snart 80 år har gått siden mannen som brakte Pinsebevegelsen til Europa reiste rundt i norske byer med budskapet om dåpen i Den Hellige Ånd. Korsets Seier har satt sammen et fiktivt portrettinter-vju med T. B. Barratt.

De direkte sitatene i dette «intervjuet» er hentet fra følgende bøker: «Fram til urkristendommen», skrevet av Martin Ski, utgitt 1956, og «‘Samtaler’ med T. B. Barratt», skrevet av Karsten Ekorness, utgitt i 1991.

Famlende begynnelse

Thomas Ball Barratt ble født i England og kom til Norge som femåring. Barratt hadde blitt oppdratt i den kristne troen, men som han sier selv, så var han en «lunken» kristen i starten av tenårene. Men mens han i 1875 gikk på skole i hjemlandet England, brøt det ut en vekkelse blant elevene. 

– Så vidt jeg husker ble omtrent 200 elever omvendt. Og jeg opplevde en herlig fornyelse. Forholdene på skolen var allikevel ikke så godt egnet til å fremme det åndelige livet, forteller Barratt. 

– Samtidig var jeg jo bare en gutt på 13 år, sier han, og legger til at han raskt ble lunken igjen.

Jeg kan fryde meg og rope mitt halleluja sammen med de glade sjeler i Sion, men ville skrik er noe ganske annet.

Men så i juleferien året etter deltok, unge Thomas Ball Barratt på et våkenattsmøte sammen med noen metodister.

På dette møtet fornyet Barratt sine løfter til Gud.

– Den kvelden opplevde jeg en herlig velsignelse, minnes han.

Sin første selvstendige preken holdt Barratt 5. desember 1880. Da var han 18 år gammel. Fra 1882 til 1889 virket han som predikant, og fra 1889 og frem til 1906 var han prest og tilsynsmann i Metodistkirken. Men i 1906 skulle Barratts liv endre seg for alltid. 

Oppholdet i Amerika

I 1905 bestemte Barratt seg for å reise til Amerika. Formålet med reisen var å samle inn penger til et nytt lokale til et arbeid han hadde startet innen Metodistkirken, kalt Kristianias Bymisjon. Men innsamlingen ble en fiasko, og lut fattig satt Barratt alene i New York. Men etter en stund fikk Barratt høre om den nye åndsvekkelsen som fant sted i Azusa Street i Los Angeles, på den andre siden av landet.

Barratt hadde ikke penger til å reise dit selv, men skrev et brev. I svarbrevet kom utfordringen som forandret Barratt:

– Brevet sluttet slik: «Må Gud gi deg denne herlige åndsdåp snart. Det er vår inderlige bønn», forklarer han. 

– Etter at jeg hadde fått det brevet, satte jeg meg fore at jeg ville ha den samme velsignelsen som er omtalt i Apostlenes gjerninger kapittel to, og som mine venner i Los Angeles hadde fått. Jeg trengte den både for å leve for Gud, og for å arbeide for ham, slår Barratt fast. 

Mottok åndsdåpen

  • Artikkelen ble skrevet for årets Den store glede. Les portrett. Kjøp eAvis her.
  • Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her.

kommentarer