Ansvarlig redaktør i KS, Anne Gustavsen. Leder
Personlige troshistorier er ditt viktigste redskap for å dele troen med andre. 

 

Sist uke brukte vi midtsidene i Korsets Seier til å fortelle det sterke vitnesbyrdet til det unge paret Rebecca og Christopher. Vi har en egen fast spalteplass for vitnesbyrdet i avisen, og startet i høst en egen vitnesbyrd-serie på Korsets Seiers nettsider og Facebook, som vi har kalt «Møte med Gud» der vi deler videre noen av de sterkeste historiene folk har delt med oss.

Hvorfor rydder vi så mye plass til troshistoriene og hva ønsker vi å oppnå med det? For det første er det personlige vitnesbyrdet er uimotståelig og udiskutabelt bevis på at Gud lever og beveger seg, og at han er allmektig. Vitnesbyrdet forteller oss at Gud har makt til å gjøre under og mirakler i menneskers liv, først og fremst ved å tilby livsforvandlende tilgivelse, nåde og en ny start, men også at Han alltid er større enn hvert eneste fjell av problemer som reiser seg foran oss. 

Det skaper og øker vår tro når vi bruker vår tunge til å bekjenne Guds allmakt. 

For det andre finnes det en enorm kraft og potensiale i det personlige vitnesbyrdet også for dem som deler det. Når vi setter ord på vår tro og våre erfaringer med Jesus, proklamerer vi Hans suverenitet og gir Guds navn ære. Det skaper og øker vår tro når vi bruker vår tunge til å bekjenne Guds allmakt. 

Når delte du din personlige troshistorie med noen sist? Har du undervurdert hva som kan skje når du setter ord på hva Gud har gjort i ditt liv i møte med mennesker? Kanskje tiden er inne akkurat nå for å grave opp igjen dine egne opplevelser med Gud og gjøre dem til noe mer enn gode, men godt bortgjemte minner?

Troshistoriene må få plass i våre gudstjenester hver søndag, for disse fortellingene er selve bevismaterialet på at forkynnelse og menighetsvirksomhet virker i praksis! Men først og fremst må vitnesbyrdet ut i hverdagen og deles naturlig i møte med mennesker du møter på din vei, på kafeer, over kjøkkenbord, på arbeidsplass og skoler. Så fortell! 

Kvinnen med det dårlige ryktet ble i løpet av noen minutter bærer av et sterkt vitnesbyrd. 

Da Jesus åpenbarte hvem han var for den samaritanske kvinnen ved brønnen, løp hun straks tilbake til landsbyen sin og delte med alle hva Jesus hadde sagt og gjort i hennes liv. Deretter utfordret hun frimodig: Kom og se! Kvinnen med det dårlige ryktet ble i løpet av noen minutter bærer av et sterkt vitnesbyrd som gjorde at en hel by fikk møte Jesus.

Hillsong-pastor Thomas Hansen fra København fortalte på misjonskonferansen UT18 nylig at mennesker som kommer til deres kirke og enda ikke har tatt frelsessteget helt ut, likevel er nettopp de de mest frimodige evangelistene i deres kirke. I likhet med kvinnen ved brønnen har de enda ikke fullt ut forstått hva evangeliet innebærer, men likevel sprer de ryktene om Jesus vidt og bredt ved å si til sine venner: «Kom og se!» 

La oss bygge en kultur der det å dele det personlige vitnesbyrdet om hva Jesus betyr i våre liv er like naturlig som å snakke om vær og vind og de siste nyhetene. Og la oss invitere dem til selv å komme, se og oppleve!

 

kommentarer


Anbefalte innlegg