Ansvarlig redaktør i Korsets Seier, Anne Gustavsen. Leder
Kirken er til for folket. Ikke motsatt. 

 

Kirken er verktøyet Gud vil bruke for å nå menneskene han elsker. Ikke motsatt.

Kirkeplanting har vind i seilene. Til og med i det stadig mer sekulariserte Norge startes det flere nye menigheter hvert år Pinsebevegelsens mål om å starte 50 nye menigheter innen 2020 ser ut til å være innen rekkevidde.

Det er gledelig å registrere at samtidig med menighetsplantingen skjer det en aktivisering og en ansvarliggjøring av medlemmer, som stiller store deler av sin fritid til disposisjon som frivillige tjenere. Mennesker som innretter sine liv og sine prioriteringer etter tjenesten de har, og tar eierskap til sin menighet i stedet for å være gjester i eget hus. Det fostres fram nye tjenester og folket blomstrer i Herrens hus.

Kirken er derfor aldri målet i seg selv.

Midt i dette landskapet tror vi imidlertid det er viktig å påpeke at virksomhetene vi bygger, der høy kvalitet og fokus på relevans krever mye ressurser og tid fra frivillige, aldri må bli selve målet. Hvis menighetens medlemmer kun blir redskaper for å bygge en kirke lederskapet drømmer om, blir det helt feil, uansett hvor godt vi tenker. 

Det er hvert enkelt menneske som er målet for Guds uendelige kjærlighet og oppmerksomhet. Hans oppmerksomhet er rettet mot den ene.  Kirken er derfor aldri målet i seg selv, men verktøyet Gud ønsker å bruke for å vinne og disippelgjøre det folket han elsker og har gitt et oppdrag.

I vår begeistring over å bygge relevante kirker med et moderne uttrykk, må vi aldri glemme at vårt hovedfokus må være menneskene. Vi bygger menigheter for at enkeltmennesker skal føle at de kommer hjem, bli sett, elsket og akseptert slik de er, og bli en del av et åndelig fellesskap. Følelsen av egenverdi i fellesskapet må aldri være betinget av hvor mye man produserer eller utfører, men for den man er. Hvis kirke blir målet, ikke middelet, vil folket reduseres til brikker som utfører en jobb for lederskapet.

Verdsetter vi mennesker basert på deres bidrag til det felles beste, da fornedrer og krenker vi det.

Svein Aage Christoffersen, dr. theol. og professor i systematisk teologi,  skriver i fagboken «Profesjonsetikk – om etiske perspektiver i arbeidet med mennesker»: «Verdsetter vi mennesker basert på deres bidrag til det felles beste, da fornedrer og krenker vi det. Den fundamentale likheten setter altså et skille mellom det et menneske er og det et menneske gjør. Det et menneske gjør kan verdsettes etter resultatene, mens det et menneske er, kan ikke verdsettes slik. Gjør vi det, bruker vi mennesker bare som et middel, et instrument til fremme av andres formål. Da har mennesket ingen egenverdi, bare en instrumental verdi.»

Det er mennesket Jesus kom for å redde. Menighetens mandat i tiden er å søke de fortapte, omfavne og sette dem i stand til å bli det Gud har planlagt for dem. Det er kirkens oppdrag. 

 

kommentarer


Anbefalte innlegg