«Vi ses nok i Kongo» Samtalen
Bjørg Thun Dalene (77)  trodde det beste ved livet var over da mannen Svein døde fra henne og fire barn, bare 39 år gammel. Men Gud hadde mer på lur.

 

Tekst og foto: Anne Gustavsen

– I dag byr jeg på hjemmebrent, altså!

Misjonær Bjørg Thun Dalene smiler hemmelighetsfullt og tar en tur på kjøkkenet for å hente drikken.

– Hjemmebrent kaffe fra Kakwende. Jeg har transportert bønnene helt fra Afrika, brenner dem selv i stekovnen med varmluft i en halv time og maler dem rett før servering. Den smaker fortreffelig.

En redaktør som er over gjennomsnittet glad i kaffe, kan bifalle den eksklusive drikken fra Afrika.

Dagens intervju har imidlertid forhindret 77-åringen i å stille som sjauer i bruktbutikken Filadelfiakirken i Drammen driver til inntekt for misjonen denne dagen. Det må vi jo beklage.

– Det går bra. Jeg er bare med i sjauerteamet og kan forskyve dagen. Nå skal det nemlig ommøbleres til julesalget, forklarer Bjørg.

– Da må vi trå til!

Fikk igjen pusten

– Du skjønner, nå har jeg fått igjen pusten!

– Pusten?

– Ja, jeg hadde en medfødt hjertefeil. For tre år siden ble jeg plutselig veldig tungpustet, og det går jo ikke! Særlig ikke når du skal klatre opp og ned fjellene i Kakwende i Kongo. Jeg ble operert, og dagen etter var jeg hjemme igjen og kunne sprinte opp bakken til huset her.

Det er nettopp en slik enorm stå på-vilje og tusen baller i lufta som har preget Bjørgs liv de siste 30 årene som pendlermisjonær til Kongos skoger.

Mellom oppholdene i Kakwende-fjellene, har hun jobbet som sykepleier her hjemme, strikket Mariusgensere til hele slekta og babytepper til nyfødte i Kongo. Hun holder kontakten med barnehager og skoler som støtter arbeidet hun driver i Kakwende. Hun synger i menighetskoret og jobber i bruktbutikk. Hun bretter bare opp ermene og gjør det som trengs. Blant Pinsemisjonens mange misjonærer som har vært innom misjonsstasjonen på Kakwende, er Bjørg den som har vært der lengst. Og engasjementet er like varmt og intenst enten hun er hjemme på Konnerud eller ute i Kongo.

Da alt raste sammen

Hvis noen hadde fortalt henne 25. november 1979 hvordan livet hennes skulle forandre seg til det gode etter hennes livs verste nedtur, ville hun ikke ha trodd dem. Selv trodde hun den beste delen av livet var over.

– Svein, mannen min og far til våre fire barn, døde brått den dagen. Han ble bare 39 år, og vi hadde mange planer. Min verden raste sammen, sier Bjørg stille.

– Aller mest hadde jeg lyst til å bare dra dyna over hodet og aldri stå opp igjen…

  • Les portrettet med en annerledes misjonær . Kjøp eAvis her.
  • Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her.

 

kommentarer


Anbefalte innlegg