En fundamentalistisk forventning Leder
Nedturen til KrF handler delvis om en farlig fristelse blant oss kristne. 

 

Det siste året har vært meget tøft for Kristelig Folkeparti. Jeg var til stede under KrFs valgvake i 2017 da de landet på 4,2 prosent etter skrekkaktige 3,9 på valgdagsmålingen. En eim av tristhet, men også desperasjon og rådløshet rådet i rommet. Siden har partiet hyret inn konsulenter for å få et utenfrablikk over organisasjonen. 

Både innad og utad i partiet, blant grasrot og forståsegpåere, er gode råd like dyre som de er mange. Skal KrF være et vekkelsesfokusert bedehusparti eller et bredt kristendemokratisk parti med en tysk modell? Skal KrF være et slags kristent SV med fokus på sosial rettferd, klima og kampen mot fattigdom? Eller skal det være kapitalistisk, anti-elite og imot politisk korrekthet? Problemet er vel at Norge allerede har et SV og et Frp. Trenger vi virkelig enda ett av disse partiene? Er det plass? Jeg tillater meg å si neppe.

Skal Kristelig Folkeparti være et bibeltro parti?

Så kommer hovedspørsmålet: Skal Kristelig Folkeparti være et bibeltro parti? I min radikale ungdom tenkte jeg «ja, selvfølgelig». Jo nærmere Bibelen, jo bedre. Samtidig husker jeg min far siterte Bibelen når jeg ble for opptatt av verdikamp. «Den største synd er at de ikke tror på meg.» Det står også skrevet at «du skal ikke ha andre guder enn meg». Hvis vi mener at KrF skal stå for Bibelen, så må altså alle de som ikke tror på Jesus som Guds sønn, straffeforfølges. 

Dette er selvsagt fundamentalistisk og antidemokratisk. Svært få av oss står for dette. Dessuten tror jeg vi må lese Bibelen litt nøyere om man faller ned på et slikt standpunkt. Jesus virker lite opptatt av å blande seg opp i livene til romerne. Han var selvsagt opptatt av sunn livsstil og god moral, men lite opptatt av å tvinge sine holdninger på dem som ikke hadde akseptert premisset om at Jesus er Herre. 

Det var en eim av tristhet, men også desperasjon og rådløshet.

Av denne grunn blir jeg overrasket når kristne forventer at KrF skal håndheve kristen moral ved lov, istedenfor den liberale tanken om fri vilje. Unntaket er i tilfeller som abort som går utover en tredjepart, et uskyldig barn. I et fritt land skal staten beskytte individets frihet – fra unnfangelse til død. De stemmene skal vi fortsette å kjempe for, men i de fleste andre tilfeller bør vi trå varsomt. Det er viktig at vi kristne minner oss selv på hva KrF både kan være og ikke være. 

Forkynnelse om frelse og undervisning om et sant disippelliv er ikke KrFs oppgave, men din og min. 

 

kommentarer


Anbefalte innlegg