Omveien til Gud Samtalen
Som ung tok Wiggo Skagestad (58) avstand fra Filadelfia Kristiansand. I dag er han pastor der.

 

Tekst og foto: Deborah Selbekk Lunde

– Jeg vil ikke anbefale noen å gjøre det, for å si det sånn. Men vi gjorde det. 

Wiggo Skagestad humrer mens han hviler hendene sine på armlenet der han sitter bakoverlent i en godstol som det er åpenbart at han har sittet i før. 

Vi befinner oss i kaffebaren i Filadelfia, Kristiansands storstue, Q42. Skagestad har sagt seg villig til å stille til portrettintervju i Korsets Seier. Det på tross av at han egentlig ikke er så glad i oppmerksomhet. «Han bryr seg ikke om det er justisministeren eller en vaskehjelp han snakker med. Han har aldri latt seg imponere av titler», sier folk som kjenner ham godt. 

Wiggo Skagestad er sammen med Øyvind Valvik og Thor-Harald Evenstad hovedpastor i Filadelfia, Kristiansand, en av Norges største pinsemenigheter. Men veien dit har vært lang, og har inneholdt både en og to omveier. 

Jeg har vokst opp med mye møter. 

«Nei takk».

Skagestad vokste opp i det han selv kaller en «veldig» kristen familie. Det var ikke uvanlig at familien på fem var i lokalmenigheten både to og tre ganger i uken. 

– Jeg har vokst opp med mye møter, kan du si, forteller han og ler. 

Men som gutt opplevde ikke Wiggo å få helt tak i dette med Jesus. Han ble med mor og far på møtene så lenge han måtte, men da han ble gammel nok til å ta valget selv, valgte han det bort. 

Etter den siste samlingen på Tentro var ikke Wiggo mer å se i menigheten. 

I stedet tok han utdannelse som rørlegger, og møtte May Brit som han senere giftet seg med. Tilfreds med A4-livet tenkte Wiggo sjelden på oppveksten i pinsemenigheten. Men det skulle endre seg da den første sønnen kom. 

Hun sa at jeg aldri måtte stå i veien for May Brit hvis hun ønsket å ta imot Jesus. 

Konas omvendelse

Kona May Brit hadde vokst opp nærmere Den norske kirke, og da Hans Martin kom til verden, ønsket hun at sønnen skulle døpes i kirken. Noen uker etter dåpen var over, kom noen damer fra kirken på besøk til familien for å følge opp etter barnedåpen. Wiggo skulle gjerne bedt damene gå sin vei, men det var vanskelig. 

– De var jo så høflige, sier han og ser ned på skoene sine. 

Damene fra kirken kom innom flere ganger og snakket med May Brit om dåpen og Jesus. Mye var nytt for May Brit, men Wiggo hadde hørt det meste før. 

En klump former seg i halsen til Wiggo når han tenker tilbake på dette. For da May Brit begynte å nærme seg troen, hadde Wiggos gudfryktige mor en alvorsprat med ham. 

– Hun sa at jeg aldri måtte stå i veien for May Brit hvis hun ønsket å ta imot Jesus. 

Wiggo folder hendene sine. Kona fant troen, men Wiggo forble kritisk.

– Men jeg respekterte valget hennes, forsikrer han…

  • Det var innledningen. Les portrettet. Kjøp eAvis her.
  • Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her.

 

kommentarer


Anbefalte innlegg