Pinsebevegelsens gjenreiste ære Leder
Nobelprisen til Denis Mukwege er en fantastisk bekreftelse på hans lange tjeneste. Men den sier også noe mer. 

 

I fjor en gang leste jeg gjennom artikkelen «Heksebarn og homofobi – Pinsebevegelsens vekst i Afrika», publisert på humanist.no og skrevet av journalist og historiker Maren Sæbø. Hele greia er i bunn og grunn en totaltslakt av det pinsekarismatikken har gjort i Afrika, fra første til siste ord.

Dessverre ble det heller ikke ryddet plass til innsigelser i artikkelen. Derfor har jeg flere ganger lurt på om jeg skulle følge opp disse påstandene. De bør ikke stå uimotsagt, men jeg har ikke maktet å finne en god vinkel som kunne ledet til en artikkel her i Korsets Seier.

Alle som møter Mukwege forteller om en tydelig, levende tro.

Dette er et av mange eksempler. Da Ugandas myndigheter foreslo strammere homolover i desember 2013 fikk pinsekarismatiske gjennomgå på ny. Nå skal det sies at pinsekarismatiske grupperinger ikke alltid er like uskyldige, og de må regne med et kritisk søkelys som alle andre. Men når man maler med så innmari bred pensel, uten evne til se spor av nyanser, er det vanskelig å ta til seg kritikk. Når grunntonen er at det er vår levende, åndstørste gudstro som er gal, så skal vi være frimodige i å forkaste kritikken.

Historien om Denis Mukwege er jublende fantastisk og ufattelig oppmuntrende, først og fremst på grunn av hans enorme legegjerning for å hjelpe østkongolesiske kvinner.

Men i kjølvannet er den en bekreftelse på noe mer:

LES FLERE av Korsets Seiers ledere

Hans far var nemlig evangelist i det landlige Kaziba, sør i Kongo. Det var i dette området norsk pinsebevegelse startet sitt arbeid i Kongo under den norske misjonæren og pioneren Gunnerius Tollefsen på 1920-tallet. Det var også her legen Osvald Orlien startet misjonssykehus. I tillegg til å være lege i Bukavu opererer Denis Mukwege som pastor i en kirke der han vokste opp, og han holder jevnlig morgenandakter ved Panzi-sykehuset. Alle som møter ham forteller om en tydelig, levende tro som lever i en symbiose med hans legegjerning. Dette er hans kall.

Katolsk professor merket seg pinsevennenes høye moral, rike åndelighet og hjerte for sin neste

Den katolske forskeren Virginia Garrard-Burnett fra USA har gjennom sosialantropologiske studier gått gjennom pinsevekkelsen i katolske Latin-Amerika. Hun merket seg pinsevennenes høye moral, rike åndelighet og hjerte for sin neste – for å nevne noe. I sluttfasen måtte hun medgi for seg selv at hun var «imponert». Det forteller hun under en forelesning på katolske Saint John’s University i Minnesota.

Hele Latin-Amerika er neppe et unntak. Det er heller ikke Denis Mukwege. Tvert imot. Årets tildelelse av Nobels fredspris er en gledens dag for hele Pinsebevegelsen i Norge – og verden.

 

kommentarer


Anbefalte innlegg