Ansvarlig redaktør i KS, Anne Gustavsen. Leder
Det perfekte er sjelden ekte.

 

Vi lever i en kultur der mange opplever at utseendet deres avgjør om de duger som menneske eller ikke. Problemet er at det perfekte mange strever etter veldig ofte er konstruert og kunstig. 

«Det var viktig for meg å ta silikon, fordi det var noe jeg trengte for å føle meg 100 prosent», skrev en av vår tids kjente bloggere for noen år siden. Utseende er mer enn før blitt ensbetydende med identitet.

Frykten for å bli overvektig eller rynkete er sterk, og om ikke alt er perfekt, risikerer du å bli behandlet som om du er mindre verdt enn andre, få avslag på jobbsøknader og bli utestengt fra sosiale kretser. Barn og unge formes i en kultur hvor man nødvendigvis må slite med høy grad av selvkritikk og en følelse av å aldri bli bra nok. Selvobjektifisering består av tre deler: at man konstant overvåker sin kropp og sitt utseende, kjenner skam over kroppen, og tror at man kan kontrollere kroppen og utseendet.

Vi oversvømmes dessuten av retusjerte bilder, og skjønnhetsindustrien er en raskt voksende milliardindustri.

«Drivkraften bak selvforakten som mange, særlig kvinner, opplever, er nettopp en dyp følelse av å være et dårligere menneske fordi man ikke ser tilstrekkelig bra ut», skriver forfatterne Carolina Lunde, Kristina Holmqvist Gattario og Ann Frisén i en bok om temaet. Dette gjelder ikke bare kvinner. Menn lider ofte i det stille fordi de ikke er fornøyd med kroppen sin.

Klikk-journalistikken har ført til at tips om hvordan man kan forme sin kropp og sitt utseende som en skulptur, har akselerert. Vi oversvømmes dessuten av retusjerte bilder, og skjønnhetsindustrien er en raskt voksende milliardindustri.

Hvis noen om hundre år ser tilbake på vår tid, vil de kanskje undre seg over at de som levde i materiell overflod og hadde mulighet til å nyte sin frihet, i stedet valgte å bekymre seg over om kroppen deres var bra nok i konkurranse med andre.

Skjønnhet formes i den tiden vi bruker i Guds nærhet. 

I en tid som denne er kong Salomos råd gull verdt: «Ynde svikter, og skjønnhet forgår; men en kvinne som frykter Herren, skal ha ros» (Ordsp 31,30). Det ytre forandrer seg og våre hverdager stemmer absolutt ikke overens med de fullkomne øyeblikkene vi velger å legge ut på sosiale medier. Vår skjønnhet trenger ikke å være avhengig av ytre perfeksjonisme. Skjønnheten forsvinner ikke når rynkene etter levd liv kommer, og kroppen endrer seg. Den ekte skjønnheten kommer innenfra, skapt av et liv som leves med andre verdier enn det ytre. Øynene stråler når man lever for noe større enn seg selv. Smil blir nydelige når de formidler kjærlighet og omsorg. Hender er vakre når de stryker et barn over håret.

Skjønnhet er det indre livet du lever med Gud, som pipler ut gjennom livet du lever. Som synes i ansiktet ditt og merkes i handlingene dine. Skjønnhet formes i den tiden vi bruker i Guds nærhet der han får mildne våre tanker, forme vår personlighet, sette preg på våre hjerter og handlinger.

La oss formes av Gud slik at vår skjønnhet og vår identitet består i den vi er i ham. La måten vi lever våre liv på ose av et selvbilde som ikke bygger på et ytre i endring, men av et indre liv som setter preg på omgivelsene og som peker på Gud. 

 

kommentarer


Anbefalte innlegg