Har du forlatt din første kjærlighet? Hovedsak
Jesus står for døren vår og banker. 

 

FORFATTER: Johnny Omdal, rektor på bibelskolen Substans i Bergen.

«Men jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet,» står det i Johannes Åpenbaring kapittel to vers fire. 

Vi var brennende for Jesus en gang. Vi levde hundre prosent for ham. Jesus var ikke bare viktig i livet vårt. Han var den viktigste. Alt kretset rundt Jesus og å gjøre ham kjent. Noe skjedde på veien. Livets mange utfordringer og bekymringer møtte oss. Gradvis ble vi dratt bort fra hans nærvær. Hjertene våre ble kalde. Vi forlot vår første kjærlighet. Hva skjedde?

JOHNNY OMDAL: Fravær av forbilder

Mister fokus

Det er enkelt å lengte etter noe annet enn Jesus. Mange ting stjeler vår tid og vår oppmerksomhet. Vi blir travle og jakter alt som dette livet har å tilby. Høyere lønn, større hus, bedre bil, den perfekte kroppen, hytte på fjellet eller materielle goder for våre barn. 

Uten å tenke over det, ender vi opp med å tro på Gud, men leve våre liv som om at han ikke finnes. Vi regner ikke med hans inngripen, og vi klarer oss selv. Fokuset blir på det skapte, framfor skaperen av alle ting. Vi mister fokuset på målet og meningen med livet. 

Jesus lengter etter oss. Han lengter etter en dypere og tettere relasjon, og han står med åpne armer. Han ønsker at vi skal komme tilbake til den nære relasjonen vi en gang hadde.

Lunkenhet kan ramme oss alle.

Lunken

I Åp 3,15–16 leser vi følgende: «Jeg vet om dine gjerninger, at du er verken kald eller varm! Om du bare var kald eller varm. Men du er lunken, ikke varm og ikke kald. Derfor skal jeg spytte deg ut av min munn.»

Denne teksten er skrevet til kirken i Laodikea. Laodikea var en av de rikeste byene i den antikke verden. Byen var et finanssenter. Det var et stort sentrum for produksjon av klær, bank og finans, og verdens-

kjent for sine medisinske studier. 60 år etter Kristus rammet et kraftig jordskjelv byen. Jordskjelvet ødela hele byen. Velstanden i Laodikea var såpass stor at de bygget opp byen igjen, med egne midler. Laodikea klarte seg selv. De «trengte» ikke Guds inngripen.

SALT-PASTOR: «Jeg var konfliktsky»

Begeistringen avtar

Det eneste problemet for Laodikea var vannforsyningen. Etter hvert som byen vokste, måtte de få tilført vann utenfra. Det fikk de fra nabobyene Kolossæ og Hierapolis.  De hadde antakeligvis bare lunkent vann i byen siden det varme vannet fra Hierapolis var blitt avkjølt på veien til Laodikea. Og det samme med det kalde, friske vannet fra Kolossæ; det ble lunkent på reisen før det nådde Laodikea. Derfor visste de hva ordet lunkent betydde.  Lunkenhet kan ramme oss alle. Lunkenhet er ofte en konsekvens av at vi gradvis blir dratt bort fra Jesus. Begeistringen avtar. Menigheten blir mindre viktig for oss. Fokuset dras bort fra Gud og over på verdslige ting.

Vi ber om vekkelse, men er vi egentlig villige til å betale prisen?

En pris å betale

Det er trist at en del kristne går glipp av Guds plan for livet. Vi er fornøyde med å gå i kirka hver søndag, og leve våre selvsentrerte liv uten Gud resten av uka. Lengselen etter mer av Jesus avtar gradvis. Lovsangen blir kun sang uten tilbedelse og hengivenhet. Bibel og bønn blir prioritert bort til fordel for tv-titting og sosiale medier. Vi ber om vekkelse, men er vi egentlig villige til å betale prisen? Når vekkelsen bryter løs blir det også mer arbeid på møtene og i menighetene.

SALT-PASTOR: «Noe er galt i Pinse-Norge»

Avhengig av ham

Jesus lengter etter oss. Han lengter etter å se våre hjerter tent i brann for hans rike. Jesus vet hva som er best for oss. Han ønsker at vi skal være fullstendig avhengige av ham. Han vet at lykke ikke kommer av materialisme, men av å gjøre det han dypest sett har kalt oss til.

Jesus står for døren vår og banker. Ønsker vi å åpne opp? 

 

kommentarer


Recommended Posts