Velsignelse eller forbannelse? Disippel
Det er i Israel endtetidsdramaet vil utspille seg.

 

Alv Johan Magnus er tidligere leder av Ungdom i Oppdrag

Hvem vil ikke være velsignet? Jeg vil at min familie, min sammenheng, kristenheten og Norge som nasjon skal være velsignet. Selvsagt. Hva vil det si å være velsignet? At Gud viser sin favør. At det går godt. At ting lykkes. At det er framgang, både åndelig og materielt.

Løfter

Men hvordan kan en nasjon være velsignet? Norge er jo som nasjon ikke frelst. Hvordan skal vi finne svar på slike spørsmål? Gå til Bibelen. Da Gud første gang talte til Abraham og ba ham flytte til et land han ikke kjente, sa han: «Jeg vil velsigne deg. Den som velsigner deg, vil jeg velsigne og den som forbanner deg vil jeg forbanne.»

Gud selv er den som vil sørge for at det skjer. Gjaldt det bare Abraham? Nei, budskapet aktualiseres også for sønnesønnen Jakob da Isak talte profetisk over ham. Men de lever jo ikke lenger her på jorden.

LES OGSÅ: Russland på tvers

Er løftet om velsignelse da gått ut på dato? Nei. 500 år senere taler en profet, innleid for å forbanne Israel av Israels fiende, de samme ord: «Den som velsigner deg, blir velsignet, og den som forbanner deg, blir forbannet.» Nå gjelder det ikke bare én person, men et helt folk. Kanskje var de blitt så mange som to millioner.

Konsekvenser

Det er veldig lenge siden Bileam på Herrens vegne ropte dette ut over Israelsfolket. Gjelder det fortsatt? Det Ord som går ut av Guds munn dør ikke. Det vender ikke tomt tilbake. Det vibrerer av liv og kraft. Det står ved lag.

Hvorfor får det konsekvenser å velsigne eller forbanne Israel? Fordi Gud har sagt det! De er hans folk. Når Gud skal si hvem han er, så heter det 225 ganger i Bibelen at Gud er Israels Gud. Han har ikke skiftet navn. De kalles fortsatt for Guds folk i Det nye testamente.

Guddommelig tegn

Den fremste kirkeleder i England på 1800-tallet het Sir Thomas Newton, biskop i Bristol. Han sa: «At det jødiske folk er blitt bevart, er et av de tydeligste tegn på guddommelig forsyn. Ikke mindre oppsiktsvekkende er undergangen av deres fiender. La det tjene til advarsel for de som vil ødelegge dem».

Den russiske dikteren Leo Tolstoy sa det slik i 1908: «Et folk som jødene kan aldri forsvinne.» Hitler prøvde. Han og hans tredje rike er borte, men Israel som folk og nasjon lever.

Et folk som jødene kan aldri forsvinne.

Leo Tolstoj - russisk dikter

Afrikanske land sør for Sahara fikk sin selvstendighet rundt 1960. Alle etablerte diplomatisk kontakt med Israel. De fikk hjelp og bistand og det gikk dem vel. Økonomien var i vekst. De politiske forhold var stabile.

Vanskeligheter

I forbindelse med «Yom Kippur»-krigen i oktober 1973, da Egypt og Syria angrep Israel på deres mest hellige dag, truet Anwar Sadat i Egypt, Gaddafi i Libya og kong Feisal i Saudi Arabia, afrikanerne til å skifte side.

Om de kastet vrak på Israel og knyttet seg til araberlandene, skulle de få både penger og olje. Den mest anerkjente afrikanske leder den gang var Mobutu, president i Kongo. Han valgte å bryte forbindelsen med Israel og kaste israelske spesialister ut av landet. 20 andre afrikanske land fulgte hans råd og eksempel.

LES OGSÅ: – Den svenske kyrkan er anti-israelsk

Hvordan gikk det? Profiterte de på å forbanne Israel? Nei. Samtlige land opplevde vanskeligheter: Tørke, sult, politisk turbulens, opprør, statskupp og innbyrdes kriger og nær økonomisk kollaps ble manges erfaring. Jeg har lest rapporter fra afrikanske kirkeledere om det som skjedde i deres respektive land. Nå har flere åpnet opp for kontakt med Israel og det synes å føre til en positiv utvikling med intern ro og velstand.

Israel forblir

Har disse kirkeledere rett i å se disse ting i sammenheng med deres forhold til Israel? Men Israel forblir. Det er der endetidsdramaet vil utspille seg. Nasjonenes forhold til Israel blir avgjørende for deres skjebne.

For Norges del håper og ber jeg at om vi skal innta en mer positiv holdning til Israel enn vi gjør i dag.

kommentarer