Oppsigelsen Samtalen
Da han ble spurt om å lede lovsang i et møte i Livets Ord i Uppsala, sa Bengt Harald Høidahl opp jobben.

 

Tekst: Ane-Marthe Hop-Hansen
Foto: Jan Ivar Vik

– Så ser du inn i kameraet og ler.

– Nei.

Fotografen ler litt og får et smil likevel. Å bli fotografert er virkelig ikke det Harald Høidahl liker best, selv om omgivelsene er velkjent der han sitter på sin egen veranda og ser utover hagen. Her har han sådd jordskokk, tomater og poteter til eget bruk. Men kameraet stresser ham. Han trives bedre noen minutter senere, når han får snakke om lovsang over en kaffekopp ved kjøkkenbordet. Etter å ha spilt og sunget i menighet fra han var 12 år, med fem år som lovsangsleder i Livets Ord i Uppsala og fem egne plateutgivelser bak seg, har han en del tanker om nettopp det.

Jeg hadde ikke kontrakt, så jeg sa opp på dagen.

Harald Høidahl - i Korsets Seiers papirutgave

– Å lede i lovsang handler om at alle må få mulighet til å uttrykke hjertet sitt i sang, ikke nødvendigvis drive igjennom de sangene jeg liker best, sier han og tar en slurk av kaffekoppen, før han fortsetter.

Uvesentlige detaljer

Han er en av lovsangslederne i Filadelfiakirken i Sarpsborg, og i en menighet med alle generasjoner synes han det er viktig at alle føler seg velkomne, også i det musikalske.

– Nytt og gammelt kan noen ganger stå mot hverandre. Så langt det går skal man forsøke å ha et repertoar der alle kan føle seg hjemme. Jeg må tilpasse det så flest mulig finner noe gjenkjennelig. Det er viktig med sjenerøsitet alle veier. Evangelietoner og Hillsong er absolutt en søt forening i en gudstjeneste.

  • Les hele portrettet med Harald Høidahl. Kjøp eAvis her.
  • Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her.

kommentarer


Recommended Posts