«Det kan skje hos oss også» Kristenliv
Willow Creek-skandalen ryster hele den evangeliske verden. Men dette kan skje også i norske pinsemiljøer, sier lederen for Etisk Råd, Øyvind Watne.

 

22. mars i år ble grunnvollene rystet i den amerikanske megakirken Willow Creek.

Da kunne avisa Chicago Tribune melde at menighetens grunnlegger og pastor gjennom 43 år, Bill Hybels, var anklaget for seksuell trakassering. Varslingene kom fra tidligere ansatte og andre i menigheten som hevdet at den høyt respekterte pastoren hadde kommet med seksuelle tilnærminger mot dem.

Anklagene innebar blant annet seksuelt motiverte kommentarer, påfallende lange klemmer, et uønsket kyss og invitasjoner til hotellrom, ifølge Chicago-avisa.

LES OGSÅ: Australias nye statsminister er pinsevenn

Kjent i årevis

Beskyldningene hadde i flere år vært kjent av lederskapet i menigheten. De uttalte at de hadde undersøkt saken grundig og ved hjelp av eksterne aktører. De eksterne aktørene og lederskapet fant ingen bevis for at påstandene er riktige, og Hybels holdt fast på at anklagene var falske.

Men 10. april trakk han seg tilbake som leder for menigheten – et halvt år før den planlagte avgangen som hovedpastor – og begrunnet avgjørelsen med at anklagene mot ham var ødeleggende for menigheten og distraherende for lederskapet.

Han gjentok da at anklagene var falske, men innrømmet da at han angret på at han reagerte på beskyldningene med sinne.

Jeg har blitt beskyldt for mange ting som jeg helt enkelt ikke har gjort.

Bill Hybels - tidligere pastor i Willow Creek

– Jeg har blitt beskyldt for mange ting som jeg helt enkelt ikke har gjort, sa Hybels i sin tale til menigheten i april.

– Men la meg anerkjenne det jeg har gjort. Jeg tilstår sinne for beskyldningene. Jeg ønsker virkelig at min første respons ville vært ydmyk refleksjon og å lytte. Jeg beklager overfor dere, min menighet, for en respons som var defensiv i stedet for inviterende, fortsatte han.

Kontroversen var likevel ikke over med det.

Nye anklager

I starten av august, like i forkant av den årlige Willow Creek-konferansen, Global Leadership Summit, gikk en tidligere Hybels-assistent ut i New York Times og fortalte at hun også var blitt utsatt for seksuell trakassering av sin tidligere sjef. Hun var den tiende i rekken av kvinner som kom med anklager mot Hybels.

Det var dråpen som fikk begeret til å renne over for Steve Carter, en av Hybels to etterfølgere som Willow Creek-pastor. Han sa opp sin stilling 5. august. Tre dager senere fulgte den andre hovedpastoren, Heather Larson, etter. Både hun og menighetens ledelse kunngjorde at de ville trekke seg i løpet av året.

– Vi stolte på Bill, og skygget for dømmekraften vår, sa Missy Rasmussen, en av menighetens ledere, som på ledelsens vegne beklaget overfor kvinnene som kom med anklagene for at de var blitt møtt med skepsis og en defensiv tilnærming til saken.

Med makt hviler ansvar

Her i Norge har mange kristne ledere vært knyttet til Hybels gjennom både undervisning og ikke minst en årlige GLS-lederkonferansen.

«Bill Hybels har virkelig betydd enormt mye for mange, også meg. Og han vil alltid, uansett, være mye mer enn det som skjer nå. Men på dem med mye makt og innflytelse hviler også et stort ansvar», skrev Erik Andreassen, pastor i Oslo Misjonskirke Betlehem, i en kommentar på korsetsseier.no da anklagene ble kjent i april.

LES OGSÅ: Bill Hybels går av etter metoo-sak

Han understreket i kommentaren at Hybels benekter anklagene, og at det er de fornærmede kvinnenes ord mot hans. Men:
«Hadde Bill Hybels erkjent, om så bare noe, og tatt ansvar for det, hadde han fortsatt fortjent stor tillit og respekt, slik jeg ser det. Men nå sliter jeg med det, fordi det hele framstår som en kamp for å ivareta én person, én kirke og et varemerke,» skrev Andreassen i april.

Trenger de negative nyhetene

Øyvind Watne er overlege ved Tiller Distriktspsykiatriske Senter på St. Olavs hospital i Trondheim, og leder dessuten Etisk Råd i Pinsebevegelsen.

Han er glad for at Korsets Seier omtaler Willow Creek-saken. Det mener han nemlig er noe av det viktigste man kan gjøre for å unngå at norske pinsemenigheter havner i samme situasjon som den amerikanske megakirken.

På dem med mye makt og innflytelse hviler også et stort ansvar.

Erik Andreassen - pastor i Oslo Misjonskirke Betlehem

For selv om skalaene er langt mindre her til lands, sitter også norske pinsepastorer med mye makt i menigheten. Da gjelder det å ivareta en sunn lederkultur.

– Hvordan holder vi det sunt?

– Det du er i ferd med å gjøre nå, nemlig ha fokus på at slike ting kan skje, og at KS er med på å formidle også de negative nyhetene, er et viktig element. Det ligger mye forebygging i å peke på at muligheten finnes for at en kan være i en posisjon der en gjør noe som en ikke burde gjøre, verken som pastor eller menighetsmedlem, fortsetter han.

Han forklarer at selv mindre tilnærmelser fra pastorer er alvorlige nok.

– Om det er en person i en maktposisjon som kommer med tilnærmelser overfor en underordnet i menigheten, så ligger det elementer av overgrep bare i det, sier Watne.

– Det er jo noe som er så fremmed for pastorrollen. Det vil virke utrolig forstyrrende på pastor-medlem-relasjonen, og være veldig forvirrende.

Hendelser fra fortiden

Watne mener at en økt fokus på seksuelle overgrep også skaper rom for personer som sitter på en slik opplevelse til å melde ifra om dette, og innse at det som har skjedd er både ugreit og urett.

I Pinsebevegelsen er det etiske rådets mandat å gi råd til selvstendige menigheter, der personer med lederansvar eller forkynneroppgaver kan ha tråkket over etiske grenser.

Det krever at fellesskapet observerer hverandres adferd, i kjærlighet.

Øyvind Watne - leder for Pinsebevegelsens etiske råd

– Det litt karakteristiske ved sakene som kommer opp hos oss, er at dette ofte er noe som mennesker har gått og båret på over lang tid. Det har med modning hos den enkelte å gjøre, men også en større åpenhet for at sånt kan skje også i våre kretser, sier Watne, som leder det etiske rådet.

Her mener han at både mediene og Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep, som også Pinsebevegelsen står bak, har spilt en sentral rolle.

– Det er med på å tydeliggjøre at noe som dette kan skje også i våre sammenhenger, der en tenker at det i hvert fall ikke skjer, sier han.

Tett på hverandre

For vi må ikke bli for naive. En kristen menighet består ikke av perfekte mennesker, fortsetter han.

– Og vi er nær hverandre. I en kristen menighet skal mennesker være tett på hverandre og bry seg om hverandre. Sånt ønsker vi jo at det skal være. Men det innebærer samtidig en mulighet for at mennesker med dårlig impulskontroll kan få en arena de ikke burde hatt, sier Watne.

– Det krever at fellesskapet observerer hverandres adferd, i kjærlighet.

– Hvordan gjør vi det?

– Igjen tenker jeg at den beste forebyggingen ligger i å være åpen for at det kan skje. Der har for eksempel PBU (Pinsebevegelsens Barne- og Ungdomsutvalg) jobbet med retningslinjer. I det ligger det et signal om at dette er noe vi er opptatt av og bryr oss om.

Ikke forhåndsdømme

Den amerikanske etikkforskeren Jim Denison er en av mange som har kommentert temaet i etterkant av Bill Hybels-saken. Han understreker at kristne må passe seg for ikke å forhåndsdømme noen.

– Med mindre jeg er en av lederne i en kirke der uanstendig oppførsel angivelig har skjedd, har jeg lite uavhengig eller objektiv kunnskap om anklagene. De fleste av oss vet bare gjennom det vi får servert gjennom media, sier han på sin egen nettside.

Men det betyr ikke at man ikke skal ta anklagene på alvor. Denison frykter at et økende antall tilfeller kan friste til å ignorere dem.

De fleste av oss vet bare gjennom det vi får servert gjennom media.

Jim Denison - etikkforsker

– Jo flere fortellinger vi hører om kristne ledere som tas for seksuell umoralskhet, dess lettere kan det være å konkludere med at synden ikke er så ille. Vi kan til og med bruke ledernes synd til å legitimere våre egne. Det er en felle vi må unngå. Tvert imot, sier Denison, må kristne ledere øke standarden for sin egen integritet, og han oppfordrer samtidig kristne til å ta bibelordet om å be for sine ledere enda tettere til seg.

Tas ikke alltid på alvor

I sin kommentar fra april, peker Erik Andreassen på viktigheten av å ta varslerne på alvor.

«Jeg mener at Willow Creek, som på så mange måter har gått foran med et godt eksempel på lederskap, og i å gi kvinner ansvar, også har et ekstra stort ansvar for å vise hvordan man skal behandle varslere i saker som dette. Og alle vi som er Willow Creek-fans og har mye å takke dem for, bør holde dem ansvarlige for det», skrev han da.

Det samme ansvaret ligger på norske menigheter.

– Er du trygg på at varslere i Pinsebevegelsen i Norge blir tatt på alvor?

– Jeg er ikke trygg på at det skjer bestandig, svarer Øyvind Watne.

– For jeg er redd for at krenkelsen ikke alltid vil oppfattes like alvorlig av andre, som det gjør for den som er utsatt for noe. De vanskelige følelsene som er knyttet til overskridelser tror jeg kan være vanskelige å løfte fram, sier han.

kommentarer