Det kan skje hos oss også

Derfor må vi være årvåkne overfor de små utviklingstrekkene som drar oss i feil retning

I dagens avis trykker vi en uvanlig viktig tekst signert Ola Didrik Saugstad.

Den nylig pensjonerte barnelegen og forskeren kom tidligere i år med boken «Kampen for oksygenet». «Hvis vi ikke passer på tror jeg vi kan komme til å oppleve sorteringssamfunnets jerngrep», sa han til Dagen i forbindelse med boklanseringen.

Teksten vi trykker i dag er en forkortet utgave av foredraget Saugstad holdt på en jubileumsmarkering i regi av Tryggheim skular på Nærbø i Rogaland. Teksten er lengre enn de fleste andre vi gir plass til i avisen, men den forsvarer plassen med sin brennende aktualitet og sine talende perspektiver.

Saugstad er et forbilde for mange kristne i det at han opptrer som en velkvalifisert fagperson, samtidig som han også søker å ivareta sin kristne integritet. Foredraget hans bærer preg av vilje til å reflektere kritisk om trekk ved sin egen samtid, og en ydmykhet både på egne vegne og på vegne av samfunnet.

En del av eksemplene Saugstad viser til, kan virke søkt i moderne menneskers øyne. Men det er før vi setter oss ordentlig inn i hva de forteller om. For visst er det lang vei, både i tid og rom, til oppdagelsen av Amerika, til gamle dagers slavehandel, og til folkemordet i Rwanda. Men den brutaliteten vi ser og hører om rundt oss i verden også i dag, viser at menneskets kapasitet når det gjelder ondskap, ikke ser ut til å avta med tiden.

Hvor er menneskeverdet forankret? Hvem er det som definerer vår verdi? Dette spørsmålet er ubehagelig aktuelt. Det er utillatelig naivt å tro at spørsmålet er avklart en gang for alle. Realiteten er nærmere det motsatte. Erkjennelsen av det enkelte menneskes uendelige verdi må ha et utgangspunkt for å kunne prege samfunnet. Vi kan vise til menneskerettene, men også disse må ha en forankring.

I et sekularisert samfunn kan det virke klokt å gjøre religiøs overbevisning til en privatsak. Dermed ivaretar man den enkeltes religionsfrihet, samtidig som man på fellesarenaen i samfunnet slipper å forholde seg til religiøse premisser i den løpende debatten. Det er en kjent sak at religiøst begrunnede konflikter kan sette sterke følelser i sving, og at slike konflikter kan utvikle seg i dramatiske retninger.

Å legge all vekt på dette, er imidlertid både en uhistorisk og en lite sakssvarende tilnærming til religiøs overbevisning. Når vi prøver å fortolke historiens gang, kan det være fristende å se etter faktorer som bekrefter de antakelsene vi allerede har. Men samfunnsutviklingen er resultat av en mengde ulike elementer, og det er ikke alltid lett å fastslå nøyaktig hva som er årsaken verken til konkrete hendelser, eller til mer generelle utviklingstrekk.

Likevel kan ikke historien forstås uten forutsetninger. Det finnes årsakssammenhenger som kan generaliseres og overføres fra en tid til en annen. Det er for eksempel ikke slik at menneskelig ondskap er forbeholdt bestemte kulturer eller geografiske områder.

Det som skjedde i Tyskland på 1930-tallet, kan også skje hos oss. Det som skjedde i Rwanda på 1990-tallet kunne også skjedd her, gitt de rette betingelsene. Derfor må vi være årvåkne overfor de små utviklingstrekkene som drar oss i feil retning. Derfor er det all grunn til å lese Ola Didriks Saugstads tankevekkende tekst.