Dristighet under ansvar Leder
Et utfordrende budskap fra talerstolen er ikke nødvendigvis farlig. 

 

Tekst: Karl Andreas Jahr, redaksjonsleder i Korsets Seier

«Uten visjoner går folket til grunne», eller «Uten åpenbaring kommer folket på villspor», heter det i Ordspråkene 29,18 – litt avhengig av oversettelse. 

En av verdens mest kjente ishockeytrenere, John Tortorella, minnet stadig sine spillere og journalister om at «safe is death». Det han mente var at å alltid spille på det trygge, eller defensive, ofte ender med dårlige resultater på sikt. 

Stikkordene her er «på sikt». Nå og da kan det være nyttig å konsolidere i forsvar, men som en varig strategi vil det til slutt prege tankesettet vårt. Da kommer tapene, mente Tortorella. 

At ulike stevner velger de samme stemmene, virker litt satt.

I Pinsebevegelsen og i kristen-Norge har vi vært gjennom en sommer preget av stevner, naturlig nok. Jeg har vært innom flere av dem og er jevnt over imponert. Stevnene er så gjennomarbeidet. Folket virker jevnt over veldig fornøyde. Egentlig er jeg bare litt bekymret på et punkt, nemlig at vi helgarderer for mye. Vi «safer» litt. 

Det er lett å skjønne at predikantene som velges – velges. De er drivende dyktige forkynnere og ledere. De er ofte godt kjente navn og leder sentrale pinsemenigheter i Norge. Men det at ulike stevner velger de samme stemmene, virker litt satt. Samtidig er det viktig å si at dristighet ikke trumfer trygghet i alle tilfeller – heller ikke i de fleste tilfeller. 

Vi må huske at stillstand ikke er stillstand, men tilbakegang. 

På våre kommentarfelt vektlegges bruken av norske forkynnere. Det gjør jeg også, men jeg tror også på variasjon. Selvfølgelig skal vi fortsette å bruke egne ressurser, men vi må ikke glemme at en side av misjon er kulturutveksling. Kristne mennesker fra andre kulturer leser Bibelen med litt andre briller, som igjen kan tilby norske kristne utfordrende, men viktige åpenbaringer. 

Vi skal selvsagt være varsomme med å invitere hvem som helst på talerstolen. Et kritisk blikk er en selvfølgelig nødvendighet, men vi må ikke blande det med at det er farlig å bli utfordret. Selv det å bli provosert er ikke farlig, nødvendigvis. Det behøver ikke å bety at budskapet er galt. Profetene i Det gamle testamentet ble i mange tilfeller uglesett av befolkningen. Heller ikke Jesus eller Paulus var redde for å snakke utenfor det som klør i øret. Tvert imot tror jeg det i de fleste tilfeller utfordrer oss til å tenke og til granske Guds ord selv. Selv talere og forkynnere jeg har et skeptisk forhold ønsker jeg, i de fleste tilfeller, å høre. Når Gud gjør noe nytt så gjør han nettopp noe nytt, og ikke noe gammelt. Det utfordrer ofte våre rammer som kristne. Vi skal ikke glemme at pinsevekkelsen vekket vrede blant mange kristne.

Vi må huske at stillstand ikke er stillstand, men tilbakegang. Bibelen bruker enda sterkere ord. Død. 

 

kommentarer


Anbefalte innlegg