Vårt livsprosjekt er ikke oss selv Disippel
Meningen med livet er ikke å bli den beste versjonen av seg selv.

 

Tekst: Sheila B. Lykkås, pastor i Mosaic Trondheim

Vi lever i en kultur som legger opp til at vårt individuelle mål er å bli en bedre versjon av oss selv. Vi berømmer og oppmuntrer hverandre til å ta gode valg i retning av dette, og ser opp til dem som lykkes best. Vi er helt eller delvis preget av en popkultur, som til syvende og sist idoliserer de flotteste eksemplarene i arten vår.

Sunn sunnhet

Mener jeg at er det feil å ta vare på seg selv? Nei, selvfølgelig ikke! Guds ord lærer oss at vi skal være gode forvaltere av alt vi er og har, og vår kropp er en del av det. Kroppslig øving er nyttig, sier Skriften. Er det feil å sminke seg? Er det feil å spise sunt? Selvfølgelig ikke! Maten er til for magen, sier Skriften, og jeg tenker; maten er ikke til for trøst, eller for sanseløs nytelse.

Så la meg bare slå fast, at en sunn sjel i et sunt legeme, er tipp topp og tommel opp! Vi får til og med lese løfter i Bibelen om at vi skal ha overflod til all god gjerning, og god helse og glade tanker.

Meningen med livet er ikke å klare et halvmaraton eller å sykle Birken.

Sheila B. Lykkås - Pastor i Mosaic Trondheim

Men; alt dette er ikke meningen med vår tilværelse! Meningen med livet er ikke å klare et halvmaraton eller å sykle Birken. Meningen med livet er ikke å se ut som om du er 30 når du er 70! Meningen er ikke en BMI på 23, jo ganske fint å være veldreid, men det er ikke meningen med livet. Meningen med livet er heller ikke en stor, svart BMW eller en nyvaska Tesla. Problemet oppstår når vi lever som om det er det som er meningen med livet.

Tidsånden

Bibelen sier noe om kjødets lyst og øynenes lyst, og jeg kjenner meg igjen, for jeg gledes av det vakre. Og det vakre finner jeg gjerne i butikker der alt er ryddig og sortert etter farge. Eller i interiørblogger eller ukeblader.

Og det jeg ser føles så virkelig og viktig at det tar over tanken om hva som er livets mening. Nei, ikke i en reflektert samtale, eller når jeg priser Jesus i kirka på søndager, men i liv og virke. Livene våre begynner umerkelig å dreie seg om hva man er og har, og sakte overtar jeg tidsåndens verdier og gjør dem til mine egne. Kjenner du deg igjen?

LES OGSÅ: Politikk fra prekestolen

I virkeligheten er det mange av oss som kjenner at avstanden til det man burde være eller slik det kunne ha vært, er stor. Tenk på all tid og energi som går med på å være misfornøyd med dagen i dag. Det være seg sivilstatus, økonomi, huset en bor i, utdannelse, psykisk helse, vekt eller utseende. Mange av oss lever i framtiden av hva alt skal bli, eller verre, i bitterhet over hvordan ting ble. Og så sammenligner vi oss med dem som har alt og lurer på hvor man gikk feil. For meningen med livet er vel å lykkes?

I stedet for å leve i den friheten Kristus har frikjøpt oss til, lever vi i kulturens hamsterhjul, der mer penger er målet, der vekta til stadighet må ned og der fasaden for  «Guds skyld» må opprettholdes!

Vanlige mennesker

Den kristne kirke bommer hvis vi tror at en gjeng perfekte mennesker er bedre skikket til å forkynne evangeliet enn andre. Hvis vi bedriver idolisering i kirka, bommer vi på målet.

Tvert imot viser evangeliene gang på gang, at det som virkelig gjorde inntrykk, var vanlige menneskers vitnesbyrd. Til og med uvanlig lite ettertraktede mennesker gjorde susen. Tenk bare på kvinnen ved brønnen, den hjelpsomme samaritaneren, eller den lille gutten med matpakke til deling. Dama var skamfull, samaritaneren var uren, og gutten som metta fem tusen, var ikke medregna en gang!

Jesu disipler var dessuten en gjeng villige ungdommer uten noen ting å vise til. Saken er at våre vellykka liv kan være like mye til anstøt som velsignelse, hvis vi da ikke er bevisste på å dele av alt godt vi er og har og hele tiden gi Gud all ære!

Mening med mening

Hva er så meningen med livet? Hver og en av oss kan få snakke for seg. Min måte å formulere mening på, er å kjenne Gud mer og mer, og leve ut ifra vennskapet med ham.

I stedet for å gjøre meg selv til et livsprosjekt, så er han min mening! Jeg er ikke og kommer ikke til å bli lyteløs. Men min Gud er perfekt! Han er fullkommen i nåde og kjærlighet. Hans nåde er så stor at hvis jeg er svak, så fyller han ut mine mangler. Ja, det kan nesten se ut som om min svakhet og tilkortkommenhet er en mulighet for Gud, i stedet for et hinder.

Meningen med livet er Gud selv, og elske ham og å elske mennesker.

Det vil ta tid, krefter, øvelse, utholdenhet, økonomi og tankevirksomhet. Å elske Gud og sin neste som seg selv er et livsprosjekt verdt å leve for!

kommentarer