Young woman leaping into the air wearing a mini skirt and an oversized jumper. She is smiling and wearing a backpack with sunglasses on her head Artikler
Hvorfor har vi det ikke bedre når vi har det så godt?

 

Denne uken setter vi fokus på: LYKKE

Norge ligger på andreplass på FNs «World Happiness Report»
 for 2018, kun bak Finland. Likevel øker forbruket av såkalte «lykkepiller» og antidepressive midler her i landet. Under Pinsebevegelsens sommerstevne på Hedmarktoppen snakket tv-pastor Egil Svartdahl om lykke, og stilte spørsmålet om hvorfor vi ikke har det bedre når vi har det så godt.

 

 

Man får jo inntrykk av, gjennom reklame, bloggere og media, at alle skal være lykkelige hele tiden. At det er en menneskerett. Man skal være konstant lykkelig. Men det er ikke noe som heter det. Lykke er noe som kommer i små glimt.

Den norske komikeren Anne-Kat.  Hærland, kjent fra blant annet «Nytt på nytt» og egne stand up-show, sitter i bilen sammen med tv-pastor Egil Svartdahl, for å gjøre opptak til TV 2-programmet «Reisen hjem».

De er på vei til Mølen utenfor Larvik, et sted som har betydd mye for den 46 år gamle komikeren, spesielt etter at faren hennes døde av kreft i 2003, bare 58 år gammel. I 2016 ble det kjent at hun var diagnostisert med øyesykdommen retinitis pigmentosa, som gjør at hun gradvis får innsnevret synsfeltet.

Samtidig har hun slitt med depresjon over lange perioder, også før øyesykdommen gjorde seg gjeldende.

Egentlig er det ikke så overraskende at samtalene med tv-pastor Svartdahl i stor grad handler om lykke. Om jaget etter lykken, som er så selvmotsigende. Hærland har lært seg å sette pris på de lykkelige øyeblikkene i stedet. Med en gang lykken blir et jag, er den uoppnåelig, mener hun.

Det er lykkejaget som tar livet av oss.

Andreplass på lykkeskalaen

Vi er opptatt av lykke, det er bare å innrømme. FN publiserer årlig sin «World Happiness Report», og alle de største mediene her til lands kunne stolt rapportere at Norge toppet kåringen over verdens lykkeligste land i 2017, foran Danmark og Island.

I 2018 mistet vi imidlertid førsteplassen til våre naboer lenger mot øst, nemlig Finland, og var skjøvet ned til andreplass. Danskene er det tredje lykkeligste folket i verden, om vi skal tro FNs liste, som baserer seg på brutto nasjonalprodukt, sosial bistand, forventninger om god helse, frihet til å ta egne livsavgjørelser, sjenerøsitet og fravær av korrupsjon.

Vi er ikke lenger de lykkeligste i verden, men en andreplass av 156 stater med i kåringen, er ingen dårlig plassering.

– Norge scorer skyhøyt når det gjelder faktorer som regnes som viktige for folks lykke, og i det store bildet er det mye som går riktig vei for tiden,   sa Egil Svartdahl under seminaret på Pinse-
bevegelsens sommerstevne på Hedmarktoppen i juli som han kalte «Sykt lykkelig».

– Unge mennesker i dag drikker mye mindre alkohol enn for et par tiår siden, de bruker mindre narkotika, kommer tidligere i gang med utdannelse og har et bedre forhold til foreldrene sine, fortsatte han.

Ulmer under overflaten

Tv-pastoren poengterte at vi i Norge også er mer miljøvennlige, lever lengre og har en fred og velstand rundt oss som verdenshistorien knapt har sett tidligere. Likevel er det noe som ligger og ulmer under overflaten. Som gjør oss ulykkelige.

For bruken av såkalte «lykkepiller» har økt med 500 prosent i Norge de siste ti årene. I dag er det nesten 300.000 nordmenn som bruker disse midlene, og mange tør ikke å slutte.

Andelen jenter mellom 18 og 20 år med en psykisk lidelse har økt med 40 prosent fra 2011 til 2017. På fem år har andelen jenter mellom 15 og 20 år som får antidepressive midler doblet seg.

– Det er et paradoks, sa Svartdahl, og pekte på tendensene i landet vårt som innebærer økende levestandard, men synkende livskvalitet.

– Mange spør seg: Hvorfor har vi det ikke bedre, når vi har det så godt?

Mye vil ha mer

For flere år siden skrev Korsets Seier om temaet «lykke» etter en reportasjetur i Haiti, som på det tidspunktet fortsatt stort sett lå i ruiner etter det kraftige jordskjelvet i 2010. På New Economics Foundations såkalte Happy Planet Index lå Haiti likevel på det tidspunktet på 42. plass, mens Norge var henvist til 88. plass.

Ragnhild Bang Nes, forsker ved Folkehelseinstituttet, forsøkte da å forklare overfor Korsets Seier hva som fører til lykke og tilfredshet blant folk flest.

– Vi vil stadig ha mer, sa hun.

– Vi vender oss raskt til ytre omstendigheter. Vi blir vant til hvordan vi har det, og det gjør at vi også hever forventningene våre.

Hun mente derfor at større takknemlighet var en nøkkel for hvordan vi kunne få det enda bedre her til lands, når vi tross alt har det så godt. Det er imidlertid enklere sagt enn gjort.

– Det er nesten som en slankekur. Om du legger på deg og har lyst på søtsaker, må du være bevisst og flink over tid. Det er en bevisst prosess, der du må gjøre noe med holdningen til livet og andre mennesker, forklarte Bang Nes.

Latin-Amerika på topp

For det er faktisk enkelte statistikker som setter nordmenn lengre ned på lykkelista.

I 2018 leverte Gallup en rapport som tok utgangspunkt i innbyggernes følelser, snarere enn målbare parametere som finans og helse. Statistikkbyrået stilte spørsmål til 149.000 voksne i 142 land om hvor uthvilt og respektert man føler seg, hvor mye man smiler og ler, og om man opplever å gjøre noe meningsfullt og gøy, og land fra Latin-Amerika skiller seg ut i svarene.

Colombia topper listen, foran El Salvador og Guatemala. Island er det eneste europeiske landet inne på topp ti, der hele sju av landene ligger i Latin-Amerika.

Felles for landene som ligger i toppen er at man bruker mer tid med andre. Under sitt seminar på Hedmarktoppen fortalte Egil Svartdahl hvordan han lot seg fascinere av Anne-Kat. Hærlands syn på lykke.

Hun fortalte om to kjente og ressurssterke kursholdere som anbefalte å bruke én time på seg selv hver dag for å være lykkelige.

– De burde bruke én time hver dag på andre, så hadde de forstått hva lykke er, sa den populære komikeren til tv-pastoren.

Gleden i Gud erstatter ikke sorgen, kommer ikke etter sorgen. Gleden i Gud kan vi leve i midt i sorgen.

Bibelen sier lite om lykke

Svartdahl siterte lykkeforskere som skiller mellom to former for lykkefølelser: «Tilfredshetslykke» og «engasjementslykke». Vi mennesker har nemlig to ulike områder og systemer i hjernen for positive følelser.

Tilfredshetslykke gir følelse av velvære og velbehag, følelser som får oss til å slappe av og nyte livet. Engasjementslykken på sin side utløses av engasjement og interesser, og er den formen for lykke man kan føle når man blir utfordret og må investere energi i det man gjør.

Bibelen, derimot, sier egentlig lite om lykke.

– Kanskje fordi lykkefølelsen fort er overfladisk og skjør, mens den dype gleden er solid og sterk, mener Svartdahl.

Bibelen har ikke fokus på lykken som en følelse, men snarere en kilde, og den snakker heller om den dype glede. Den finner vi selv i sorgen og smerten, og når alt annet er borte.

– Gleden i Gud erstatter ikke sorgen, kommer ikke etter sorgen. Gleden i Gud kan vi leve i midt i sorgen, sier Svartdahl.

Lykkejaget tar livet av oss

Lykken er viktig, mener Svartdahl, som forklarer at lykkelige mennesker blant annet er friskere enn misfornøyde og ulykkelige. Lykkefølelsen påvirker helsetilstanden både til enkeltmennesker og hele samfunn.

Men der ligger også det store paradokset: At jaget etter lykken alltid vil stå i veien for lykken i seg selv. Derfor bør vi kanskje heller bare slappe av, senke skuldrene og vite at Gud har gjort alt ferdig. At vi kan finne hvile i ham, og sette pris på de små øyeblikkene med lykke som oppstår.

– Det er selvfølgelig ikke lykken som er problemet. Det er lykkejaget som tar livet av oss, sier han.

kommentarer