Ikke bare blåøyd Samtalen
Som pastor har Føbe Edvardsen (47) kjent på ensomheten. 

 

Tekst og foto: Ane-Marthe Hop-Hansen

– Sjekk her, a! Vi har kjøpt basseng! Det er ingen som gjør det når barna blir store, vet du, men vi gjorde det … Ha,  ha! 

Barne- og familiepastor Føbe Edvardsen er på slutten av omvisningen i familiens hus på Greåker utenfor Sarpsborg. Hun har allerede fortalt at døra til toalettet er turkis fordi hun bare måtte ha en annen farge på én av dørene, at de har hentet rester fra en gammel låve og spikret på to vegger for et rustikt utseende. Og at hun ikke forsto hva det betydde da datteren laget sjablonger med ansiktene til alle barna og hadde skrevet  emneknaggen thisisus (engelsk for ’dette er oss’, red.anm.) ved siden av.

«Thisisus», hva betyr det, liksom?! sa Føbe og lo.

Nå setter hun seg i vinterhagen og er fornøyd med at hun setter fram vann til drikke. Hun har for vane å drikke litt for mye Pepsi Max, men den får stå i kjøleskapet en stund til. Føbe vil snakke om det viktige. Barna. 

I 2010 sa jeg opp uten å vite hva jeg skulle videre. Jeg var sliten, og følte meg som en pensjonist. 

På første rad

Hun vokste opp i Filadelfia, Hamar. Føbe var jenta på første rad som var med i menighetsmusikken. Hun sang og spilte tverrfløyte. På en tur med musikken, gikk hun fram til forbønn. Hun fikk en sterk gudsopplevelse, en følelse hun fortsatt kan hente fram. Hun talte i tunger for første gang. Det ble litt lyd, og noen voksne hysjet på henne. 

– Jeg husker det veldig godt. Det har plassert et behov i meg for å bli kjent med og se etter barns åndelige kapasitet. Jeg hysjer faktisk veldig sjelden selv…

  • Les hele intervjuet. Kjøpe eAvis her.
  • Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her.

 

kommentarer


Anbefalte innlegg